Tar for lett på habiliteten til Berg-Hansen

Professor Torbjørn Trondsen og førsteamanuensis i fiskerirett Peter Ørebech hevder også at departementet tar for lett på saksbehandlingen i saker der fiskeriministeren er inhabil.

Dersom forvaltningsloven skal følges, må i praksis Næringsdepartementet stå for all saksbehandling av oppdrettssaker med tilrådninger, innstillinger og vurderinger.

- Fiskeridepartementet kan ikke saksbehandle noe som helst. Det eneste de kan gjøre er å gå i arkivet, ta ut de relevante mappene med dokumenter, putte dem i en eske og sende dem over til Næringsdepartementet, sier Peter Ørebech til NTB.

Kan ikke saksbehandle

Han mener fiskeriministeren tar feil når hun 1. desember i fjor i et brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe om egen habilitet avslutter med at «tjenestemenn i Fiskeri- og kystdepartementet vil kunne forberede saker som skal avgjøres av settestatsråden», hvis det med forberedelse menes at en lager tilrådninger og innstillinger.

- Her bruker fiskeriministeren begrepet avgjørelse som synonym med vedtak. Hun framstiller det som om departementet kan gjøre all saksforberedelse, lage innstilling, utforme vedtaksbrevet og skrive en annen statsråds navn. Så er det bare å signere. Det er åpenbart ikke slik loven skal forstås, sier Ørebech.

Bevisst valg

Han viser til at begrepet «avgjørelse» bevisst er valgt i forvaltningsloven fordi det er mye mer vidtrekkende en begrepet «vedtak».

- Det følger av forarbeidene til loven at også innstillinger og rådgivende uttalelser som i praksis er avgjørende også omfattes, dvs. at de underordnede byråkrater også her må vike sete, sier Ørebech.

Forutsetningen for at han og Trondsen kommer til at fiskeriministeren vil være inhabil i de fleste sakene der oppdrettsnæringen skal reguleres, ikke bare i enkeltvedtak bygger på at de 186 selskapene som utgjør norsk oppdrettsnæring er en «liten krets av rettssubjekter».

Det er dette begrepet som er helt sentralt i Justisdepartementets vurdering av når Lisbeth Berg-Hansen er inhabil i saker som ikke direkte angår familieselskapet Sinkaberg-Hansen der statsråden har en eierpost på 10 prosent.

Konsentrasjon

Departementet definerer dette som « ... tilfeller der en avgjørelse i sin art er generell, men reelt sett får konsekvenser bare for en liten krets rettssubjekter».

Ørebech og Trondsen viser til at den økende konsentrasjonen i oppdrettsnæringa fører til at aktørene blir sterkere berørt av vedtak som ikke direkte angår det enkelte selskap. På seks år er 102 eiere i oppdrettsnæringen forsvunnet.

- Dette betyr at statsråden vil bli rammet av inhabilitet, ikke bare i de tilfeller der Sinkaberg-Hansen er aktør, men også i de tilfeller der næringen skal reguleres. I noen av disse tilfellene er Sinkaberg-Hansen sterkt berørt, i andre tilfeller ikke berørt overhodet. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Ørebech og Trondsen til NTB.