Staten krever etisk oppfølging
Mandag møtte næringsministeren seks humanitære frivillige organisasjoner for å forklare hvordan det statlige eierskapet forvaltes og følges opp, og for å få innspill om hvilke problemstillinger staten som eier bør være spesielt oppmerksom på.
Telenor-saken dannet bakteppet for møtet, og styreleder Harald Norvik hadde selv bedt om å få delta for å orientere om hva selskapet foretar seg i kjølvannet av de grove bruddene på arbeidsmiljøbestemmelsene hos Telenors underleverandører i Bangladesh.
Hva med de andre?
Andersen vil ikke si noe generelt om hvordan andre norske selskaper som opererer ute, håndterer spørsmål som har med helse, sikkerhet og miljø å gjøre.
- Staten styrer 21 selskaper gjennom Nærings- og handelsdepartementet, og det blir nå møter med hvert enkelt for å gå gjennom regelverket, slik at en gjentakelse av Telenor-saken kan unngås, sier næringsministeren.
Norvik mener at en toppsjef for et statseid selskap i Norge må være i forkant av denne type etiske problemstillinger.
- Etiske retningslinjer må drives gjennom fra øverste ledernivå gjennom systematisk og langsiktig arbeid. Det å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø er en lang kjede med pålegg som går fra topp til bunn. Denne kjeden ble ikke fulgt opp av Telenor, sier Norvik til NTB.
God dialog
Assisterende generalsekretær Tove Wang i Redd Barna er godt fornøyd med møtet i departement.
- Vi hadde en veldig god samtale over bordet og fikk en innføring i departementets tenkning om eierskap. Dette kan være spiren til et tettere samarbeid hjelpeorganisasjonene som sitter med spesialisert kunnskap, sier Wang.
Hun ser problemet med at et statsselskap i Norge skal følge opp arbeidsmiljøet ned til siste vernesko hos en liten underleverandør i et land langt fra Norge.
- Sentrale underleverandører, som den Telenor kuttet ut i Bangladesh, må omfattes av de regler som gjelder kjernevirksomheten. Lenger ned i kjeden må det også være regler som beviselig følges opp i praksis, sier Wang.
Per Bondevik i Kirkens Nødhjelp mener at jo nærmere en underleverandør er egen bedrift, desto sterkere må kravet til etisk arbeidsmiljø være.
Samtidig må norske selskaper utvise tålmodighet og fleksibilitet når de opererer i land som har et arbeidsliv som er veldig ulikt det norske.
(©NTB)
