Skjerper miljøprofilen

Norge har til sammenligning vedtatt innenlands kutt på opp til drøye 15 prosent, men om EUs 27 medlemsland og Europaparlamentet går for 20 %, så blir det slik for Norge, også. Dette, og mer til av EUs energi- og klimapakke, omfattes av EØS-avtalen.

Målene på 20 prosent kutt i utslipp av CO2 skal oppnås gjennom at EU-kommisjonen foreslår at den ene halvparten av kuttene må alle medlemslandene ta. De rike landene fordeler den andre halvparten mellom seg.

EU vil det skal satses på fornybar energi. Innen 2020 skal 20 % av energien kommer fra fornybare kilder. For et par år siden var nesten 9 prosent av energien i EU fornybar, slik at knappe 12 prosent står igjen de kommende 12 årene.

De rike landene skal øke mer enn de fattige. Bruk av biodrivstoff skal opp til 10 %. En ordning med grønne sertifikat på elektrisitet fra fornybare kilder innad i EU skal også kunne brukes.

I tillegg vil EU legge fram et direktiv for CO2-lagring. Fra 2020 vil fangst og lagring av CO2 for kull og gasskraftverk være obligatorisk om ikke medlemslandene og næringslivet før den finne finansiering for slike tiltak

Et punkt som kan bli viktig for Norge er at reglene for statsstøtte til miljøtiltak endres. Det vil si at om prosjektet er av stor betydning for hele EU, kan det gis ekstraordinær støtte.

Det bør nå være noe enklere for olje-og energiminister Åslaug Haga (Sp) å møte i Brussel om Mongstad-støtte.

Regelendringen er vedtatt om få dager. Det er kommisjonen selv som vedtar dem. På de øvrige forslagene skal også Rådet og Europaparlamentet ha et ord med i laget på.