Skillet går et annet sted
Skillet går mellom de som bryr seg og de som ikke bryr seg, ikke mellom de som selger dyre og billige klær, mener hun.
- Det ble laget en rapport for ikke lenge siden som blant annet omhandlet produsenter som Dior, Chanel og Dolce & Gabbana, og den viste mange nok eksempler på at også de eksklusive motehusene selger varer uten å sette krav til arbeidsforhold og etiske standarder hos underleverandørene.
Et av Pål Vasbottens poenger er at kundene ville snudd i døra i mange butikker hvis de visste hvordan plaggene de kjøper blir produsert. En grunn til at de fleste ikke vet dette, er at store deler av bransjen ikke vil gi den slags informasjon til offentligheten. Et høyt profilert norsk unntak har vært fritidstøyprodusenten Stormberg i Kristiansand, som var først her i landet med å legge navnene på sine asiatiske underleverandører ut på nettet. For ikke lenge siden fulgte Helly Hansen etter, men dette er fortsatt de eneste norske selskapene som har denne praksisen. De aller fleste sier fortsatt nei, med henvisning til at navnene på deres leverandører er en forretningshemmelighet.
Åpenhet middel, ikke mål
- Er dette en åpenhet Initiativ for Etisk Handel oppfordrer alle sine drøyt 80 medlemsbedrifter om å praktisere?
- Nei, og grunnen til det er at vi er opptatt av sluttresultatet og ikke av metodene. Vi vil at våre medlemmer skal arbeide aktivt for å forbedre arbeidsvilkår, lønn, miljøstandarder og andre forhold hos sine leverandører, og i denne sammenhengen er åpenheten et middel og ikke et mål i seg selv. Åpenhet er en god ting, for all del, men det er fullt mulig å oppnå resultater også uten denne praksisen. Den er da heller ikke veldig vanlig. Nike, Adidas og Hewlett-Packard har vært foregangsbedrifter internasjonalt, men inklusive de to norske er det vel ikke mer enn ti selskaper på verdensbasis som gjør dette i dag, sier Winum.
