Oljeindustrien lærer ikke av egne feil
- Det er bekymringsfullt at kunnskapen om de store tragediene er i forvitring, sa direktør Magne Ognedal da han på en pressekonferanse i Stavanger tirsdag oppsummerte Petroleumstilsynets virksomhet i fjor.
Han viste til lekkasjen på Statfjord A i mai og svikten i prosessutstyret (krakkeren) på Mongstad i august som to hendelser med storulykkepotensial.
- I begge tilfellene kunne læring fra tidligere hendelser forhindret det som skjedde, sier Ognedal. Han synes det er urovekkende at mange av dagens aktører ikke kjenner 1980-tallets katastrofer - som Alexander Kielland og Piper Alpha.
Svakheter
Petroleumstilsynet konkluderer med at svikten i krakkeren på Mongstad kunne ha ført til brann og/eller eksplosjon. Den såkalte krakkeren har til oppgave å knuse tyngre hydrokarboner av råolje til lettere hydrokarboner. Da den sviktet, var det 17 personer som oppholdt seg i umiddelbar nærhet.
- Krakkeren er i seg selv forbundet med høyt risikopotensial. Måten den var sikret på, hadde klare svakheter, sier tilsynskoordinator Einar Ravnås i Petroleumstilsynet, som har hatt omfattende oppklaringsrunder med StatoilHydro etter hendelsen på raffineriet utenfor Bergen.
Nær dødsulykke
Tilsynet slår også fast at man bare var små marginer fra at noen skulle bli skadd eller drept da avgass fra en oljelekkasje på Statfjord A-plattformen skapte en «eksplosiv atmosfære» i utstyrsskaftet på oljeriggen.
Granskingen av denne hendelsen konkluderer med at StatoilHydro ikke har etterlevd krav i egne arbeidsprosedyrer. Oljelekkasjen skjedde under tetting av en lekkasje i et drenssystem for lagercellene i betongunderstellet på Statfjord A.
Petroleumstilsynet ser hendelsen på Statfjord A i sammenheng med oljeutslippet fra samme plattform, bare et halvt år tidligere, den 12. desember 2007. Da lekket 4.000 tonn råolje ut i sjøen - det nest største utslippet i norsk oljehistorie. Også den gang avdekket granskingen mangler ved risikovurdering, planlegging, og kvalifisering av utstyr og metoder.
- Her lå det et betydelig læringspotensial. Erfaringen kunne bidratt til å hindre hendelsen som skjedde et halvt år senere, sier tilsynsdirektør Anne Vatten.
StatoilHydro-refs
Hun er klar i sin melding om at helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet i StatoilHydro ikke er godt nok.
- I fortsettelsen må StatoilHydro levere bedre resultater innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Som operatør for 33 felt på sokkelen og ansvar for om lag 80 prosent av produksjonen, er dette en forutsetning for at HMS-utviklingen i norsk petroleumsindustri fortsatt skal gå i riktig retning, sier Vatten.
Tilsynet peker i sin årsoppsummering også på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har «skapt grunnleggende uenighet om flere saker mellom ledelsen og StatoilHydro-ansatte».
Petroleumstilsynet ser det ikke som sin rolle å velge løsninger eller driftsmodeller for selskapet, men peker på at det er selskapsledelsens ansvar å forsikre seg om at løsningene som blir valgt er robuste, og at det ikke får skje forandringer som øker risikonivået. (©NTB)
