Miljøbevegelsen skuffet over nye oljeplaner
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) hadde en travel dag. Først ga han grønt lys til utbygging av Goliat-feltet, så la han fram den nye forvaltningsplanen for Norskehavet. Der går det fram at regjeringen vil ha en starte prosessen med å åpne norsk side av Jan Mayen, med sikte på konsesjoner for oljeleting. En konsekvensutredning skal på plass først. Andre deler av den såkalte arktiske front åpnes ikke for virksomhet.
Vil stoppe planen
Det er hårreisende at Arktis skal åpnes for oljevirksomhet, mener Bellona-lederen.
- Jeg vil bruke hele mitt internasjonale nettverk for å stoppe petroholikerne i den rødgrønne regjeringen, sier en svært opprørt Hauge.
- Dette vil skape voldsomme bølger internasjonalt. Reaksjonene kan komme til å overgå kampanjen mot norsk hvalfangst, sier Bellona-sjefen.
WWF Norge er tilfreds med deler av forvaltningsplanen, men beklager at oljenæringen har vunnet fram på viktige punkter.
- Når Mørebankene og den arktiske front nå vernes, så gjør det Norge til en av verdens ledende aktører for å sikre oljefrie soner. Men vi ser at oljenæringen har en solid, klam hånd over planen og går inn i nye områder, sier WWFs leder Rasmus Hansson.
Gigantisk område
Forvaltningsplanen omfatter et gigantisk område - tre ganger større enn Fastlands-Norge. En rekke områder langs kysten får midlertidig beskyttelse, blant dem Mørebankene, men store områder holdes også åpne for virksomhet.
Planen skal oppdateres i 2014, og en av grunnene til at Mørekysten ikke har fått varig vern, er at ny kunnskap vil kunne åpne for nye måter å lete etter olje og gass på i framtida, sier statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet til NTB.
Miljøvernminister Erik Solheim mener planen vil dempe motsetningene mellom miljøhensyn og næringsinteresser i Norskehavet. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sier Norskehavet blir bærebjelken for norsk oljevirksomhet i årene som kommer.
Leder Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag sier forvaltningsplanen er en seier for samarbeid mellom fiskeri- og oljevirksomhet. Han er glad gyteområdene utenfor Mørekysten får vern, og han er ikke veldig bekymret over utbyggingen av Goliat-feltet.
Omkamp om Goliat
Goliat-beslutningen vekker derimot harme i miljøbevegelsen. Feltet er det første som åpnes i Barentshavet. Bellona setter sin lit til muligheten for å stanse en utslippstillatelse.
Også Natur og Ungdoms leder Ingeborg Gjærum er skuffet.
- I en tid da alle er enige om at klimautslippene må ned og ikke opp, setter regjeringen i gang oljevirksomhet i et helt nytt havområde. Satsingen på ny, fornybar energi er så å si fraværende. Det eneste Olje- og energidepartementet produserer er mer forurensning og nye statsråder, sier Gjærum til NTB.
Glede
Men i Finnmark er det glede.
- For oss i Hammerfest og i Finnmark er dette en stor dag. Denne beslutningen har jeg arbeidet for og ventet på i mange år, sier ordfører Kristine Jørstad Bock (Ap) i Hammerfest til NTB.
Det er et sprik mellom regjeringens forventning om 500 nye arbeidsplasser og operatørenes anslag på 30-40, og selv om rettighetshaverne Eni Norge og StatoilHydro regner hardt på lønnsomheten i utbyggingen, som vil koste 28 milliarder kroner. Sist, men ikke minst, kan ikke strømnettet i Finnmark forsyne prosjektet med nok kraft. Halvparten av strømmen skal komme fra en gassturbin på plattformen, men det vil gi store CO2-utslipp. (©NTB)
