Jakter på u-landsgjeld

De såkalte gribbefondene er kommersielle fond som kjøper opp gjeld, for så å gå rettens vei for å kreve inn hele beløpet. Dette er en stor utfordring for utviklingen i nødstilte land. Zambia ble tidligere i år dømt i en britisk domstol til å betale store summer til et slikt fond, skriver Vårt Land tirsdag.

En fersk rapport fra Verdensbanken viser at gribbefondene nå sitter på gjeld for nærmere ti milliarder kroner. Nicaragua, Kamerun og Etiopia er noen av landene som har mottatt betalingskrav.

Fondene venter med å presentere kravene til etter at u-landene har fått gjeldslette, finansiert av blant annet norske bistandspenger.

- Da får landene bedre kredittverdighet, og kan betale lån som ville vært umulige å betjene før gjeldssletten. Intensjonen var jo at disse bistandspengene skulle brukes til utvikling, ikke gå til private fond som holder til i skatteparadiser, sier han.

- Hadde låntakerne vært privatpersoner, ville de blitt slått personlig konkurs. Da måtte kreditorene funnet seg i at mye av gjelden aldri kan kreves inn. Men slik er det ikke for nasjoner, og det spekulerer noen i, sier Abildsnes.