Hanssen forklarer seg

Spørsmål om karantene og saksforbud - Bjarne Håkon Hanssen

1. Bakgrunn

Den 17. september 2009 underrettet jeg statsminister Jens Stoltenberg om at jeg ønsket å fratre som statsråd. Bakgrunnen for at jeg nå henvender meg til karanteneutvalget, er at jeg den 21. oktober takket ja til ansettelse i selskapet FIRST HOUSE AS som er under etablering. Det er også meningen at jeg skal bli en av eierne. Totalt vil det etter planene bli opp mot 10 eiere i selskapet.

Under denne prosessen har jeg lagt til grunn at jeg ville - og burde - bli ilagt karantene. Karantenereglene skal som kjent, ivareta forskjellige hensyn, blant annet publikums tillit til forvaltningen. Det har derfor uansett ikke vært aktuelt for meg å tiltre noen ny stilling før karanteneutvalgets avgjørelse. Jeg gjør oppmerksom på at tilbudet om ansettelse i FIRST HOUSE gjelder fra medio januar 2010.

Dette er bakgrunnen for at henvendelsen til karanteneutvalget ikke har skjedd før, siden informasjonen skal gis senest tre uker før tiltredelse. Jeg har altså ikke under noen omstendighet tenkt å tiltre min nye stilling på denne siden av årsskiftet.

I mellomtiden, og mens jeg har vært på reise i utlandet, har forskjellige sider av saken vært mye omtalt i pressen. Jeg har derfor funnet det riktig å sende denne henvendelsen så raskt som mulig etter min hjemkomst. Presseomtalen avspeiler for øvrig det som jeg nevnte ovenfor, at hensynet til publikums tillit tilsier at jeg bør ilegges en karantene.

Siden mitt standpunkt altså er at det bør fastsettes en karantene av slik lengde som karanteneutvalget finner riktig, skal jeg i det følgende unnlate å argumentere for noe spesielt resultat, men gi den informasjon jeg føler må være relevant.

Det viktige for meg er den rollen jeg går fra, og attilliten til forvaltningen tilsier forsiktighet med en rask overgang fra en stilling som statsråd til en rolle som kommunikasjonsrådgiver. Siden en slik overgang selvsagt ikke kan være forbudt, må løsningen være en karanteneperiode. Det må også være en fordel at lengden på en slik periode faststettes fra et objektivt ståsted, slik at jeg og andre i tilsvarende situasjon ikke opererer med selvpålagte karantener som enten er unødvendig lange eller for korte.

2. Karanteneperioden - og tiden før et evt. vedtak

Under det neste punktet går jeg gjennom en kronologi litt mer nøyaktig, og tar også opp noen enkeltpunkter som har vært omtalt i mediene.

Særlig på bakgrunn av medieoppslag er det et poeng for meg å klargjøre at jeg ikke har tiltrådt noen stilling ennå. Jeg har forstått det slik at det er en informasjonsplikt som påhviler meg, og at det sentrale etter retningslinjenes pkt 4 er at informasjonen må gis "senest tre uker før en eventuell tiltredelse". Da mitt tilbud om tiltredelse i FIRST HOUSE først gjelder fra medio januar, mener jeg at jeg ved å fremme redegjørelsen nå, ligger godt innenfor retningslinjene. Jeg ville sette pris på om utvalget i sin avgjørelse kommenterte dette, siden jeg altså ikke har tiltrådt noen stilling.

Rammene for min opptreden i en karanteneperiode - hvis den ilegges - har jeg også oppfattet som beskrevet i de samme retningslinjene, hvor det i pkt 1 heter at man ikke kan "tiltre stilling, ha verv i, eller yte tjenester til" den virksomheten som karantenevedtaket gjelder.

Ut over dette, har jeg lagt til grunn at en karantene skal praktiseres lojalt. Det vil si at det ikke er nok at jeg ikke formelt tiltrer osv, men at jeg heller ikke på annen måte skal omsette min kunnskap til noen økonomisk vinning eller la selskapet få tilgang til eller utnytte min kunnskap. Dersom dette ikke skulle være en korrekt forståelse, går jeg ut fra at også det vil bli kommentert.

Bakgrunnen for at jeg nevner dette, er at det har vært omtalt forskjellig kontakt mellom meg og mine fremtidige kolleger i FIRST HOUSE, og jeg har vanskelig for å forstå at enhver "kontakt" skal være forbudt etter retningslinjene. For at det skal være noe å behandle i karanteneutvalget, må det jo forutsetningsvis være fremforhandlet en avtale eller forståelse om deltakelse i virksomheten. Dette kan ikke skje uten "kontakt". Fremover må det også være kontakt for å planlegge hvordan min oppstart skal skje. I dette tilfelle er dessuten flere av mine fremtidige kolleger også gode venner, og jeg har lagt til grunn at den "kontakten" som ikke skal skje er slik kontakt som har med virksomheten som sådan å gjøre og som retningslinjene gjelder. Ikke alminnelig omgang, generell diskusjon om selskapets struktur mv, planlegging av min inntreden eller - mer konkret - leie av en hybel fra samme eier som også skal leie ut lokaler til selskapet. Jeg vet ikke om det er noen foranledning for karanteneutvalget til å ta stilling til slike spørsmål, ut over å peke på lojalitetsplikten som sikkert må tilpasses situasjonen.

Jeg forstår at dette er blitt et tema fordi det i "kommentarer" til retningslinjene (i hvert fall siste versjon) er uttalt at man etter et vedtak om karantene ikke kan ha "kontakt" med ny arbeidsgiver. På bakgrunn av selve retningslinjene og formålet med dem har jeg oppfattet dette som en litt upresis veiledning, som kanskje også passer bedre på inntreden i virksomhet som ikke er under oppstart, hvor det heller ikke er saklig grunn til noen som helst "kontakt". Jeg velger å tolke "ikke kontakt" som "ikke faglig kontakt", eller "ikke kontakt av faglig karakter".

3. Kort om min tidligere rolle

Helt siden jeg ble leder i AUF i 1980 har jeg hatt forskjellige politiske roller. Det sentrale nå er naturligvis min rolle som statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet fra 2008.

Jeg nevner også at jeg 2005-2008 var statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og at jeg ellers har hatt roller som stikkordsvis kan oppsummeres slik:

- 1989-1993, vararepresentant på Stortinget fra Nord-Trøndelag
- 1995-1997, fylkesordfører i Nord-Trøndelag
- 1997-2009, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag
- 2000-2001, statsråd, Landbruksdepartementet
- 2001-2005, medlem i Arbeiderpartiets gruppestyre
- 2003-2005, leder i Arbeiderpartiets arbeidsgruppe for europadebatt
- 2003-2009, medlem av AP's sentralstyre

Som statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet har jeg selvfølgelig hatt det hele og fulle konstitusjonelle ansvar for departementets virksomhet. Dersom dette ønskes utdypet, kan en nærmere redegjørelse selvsagt ettersendes.

4. Den nye virksomheten, og kronologi

4.1 FIRST HOUSE AS

FIRST HOUSE AS er som nevnt et selskap under etablering. Aksjeselskapet som sådan, er formelt etablert og registrert den 06.10.2009. Virksomheten tar sikte på å ha partnere som aktive eiere og aksjekapitalen vil således suksessivt øke med disses innskudd av aksjekapital. Den drivende kraft bak etableringen er særlig initiativtaker og styreleder Bjørn Richard Johansen. Per Olav Ørbech Bjørkum er fungerende daglig leder i selskapet.

Selskapet er i forhandlinger med en utleier om lokaler i Inkognitogaten 1, men leieforholdet er ennå ikke trådt i kraft. Selskapet har ennå ikke begynt noen egentlig virksomhet, men det antas at det i perioden fram mot årsskiftet vil komme til kunder. I tillegg vil virksomheten i de to selskapene Trolltind AS og MonsenHejna AS bli fusjonert inn i FIRST HOUSE fra årsskiftet.

I dag må virksomheten derfor først og fremst beskrives på basis av en forretningsplan.

Virksomheten skal utføre rådgivningsoppdrag for kunder innen privat og offentlig sektor. Selskapet skal bidra som rådgivere innen posisjonerings- og markedskommunikasjon for markedsledere og utfordrere. Selskapet skal bidra til å skape gjennomslag og gode kompromisser gjennom klok kommunikasjon, skape verdier for eiere gjennom å bidra til sterk regional utvikling og effektiv finansiell kommunikasjon. Videre skal virksomheten arbeide med å bygge sterke kulturer gjennom god internkommunikasjon. Virksomheten tar sikte på å bistå som rådgiver og prosjektleder innen kriseledelse og krisekommunikasjon, juridiske tvister og i saker hvor omdømmet står på spill.

Virksomheten vil jobbe som kontaktpunkt for internasjonale virksomheter fra land som Kina, India og Østen for øvrig, samt fra Nord- og Sør-Amerika som trenger rådgivere i forbindelse med sin etablering og markedstilgang i det norske markedet.

FIRST HOUSE skal være en aktiv bidragsyter som bistår aktører med interesse for regional vekst i Nord-Norge, Midt-Norge, på Vestlandet, i Innlandet og i Sør-Norge.

FIRST HOUSE har før oppstart etablert flere samarbeidsavtaler med regionale rådgivningsmiljøer som har solid lokal forankring. Tilsvarende har selskapet dialog om å inngå samarbeidsavtaler med ledende kommunikasjonsrådgivende virksomheter i Norden, Europa, Asia/Østen og Sør- og Nord Amerika. Videre har selskapet etablert gode relasjoner med corporate kommunikasjonsselskap i Norden. Selskapet tar sikte på å ha ca. 15 ansatte i første kvartal 2010.

Mitt fokus i virksomheten vil være å jobbe med rådgivning knyttet til næringsutvikling, med fokus på norske virksomheter, private, så vel som offentlige.

Det samme er forholdet for internasjonale virksomheter som ser på Norge som et attraktivt marked. Her blir mitt bidrag blant annet å veilede dem vedrørende myndighetskontakt.

Videre vil jeg bidra som rådgiver innen mediehåndtering og medietrening. Min spesielle erfaring er at jeg har vært på den andre siden av medienes ståsted - og har hatt fokus og søkelys på meg. Dermed håper jeg å kunne bidra med nyttig kompetanse og erfaring innen krisekommunikasjon og kriseledelse for offentlig og privat virksomhet.

4.2 Kontakt og forhandlinger

For egen del hørte jeg første gang om Bjørn Richard Johansens tanker under et uformelt møte med ham den 13. juli i år. Samtaler av denne art er ikke så uvanlige, men jeg fant Johansens planer interessante, og jeg hadde også telefonsamtaler med ham utover høsten. Det var imidlertid ikke tale om egentlige tilbud, og selskapet var ikke dannet. Jeg ga heller ikke uformelt noe slags tilsagn om at jeg ønsket å delta.

Den 17. september informerte jeg statsminister Stoltenberg om at jeg ønsket å gå av som statsråd. Grunnen til dette var ikke at jeg skulle tiltre i FIRST HOUSE. Jeg hadde ikke gitt noen aksept om det, og jeg hadde for øvrig heller ikke bestemt meg for det.

Jeg hadde igjen samtale med Bjørn Richard Johansen den 23. september. På dette tidspunkt hadde Johansen i tillegg, etter diskusjon med daværende statssekretær Jan-Erik Larsen, utarbeidet en skissemessig beskrivelse av virksomheten i det nye selskapet, utformet som et utkast til brev til Karanteneutvalget. Hensikten var både å gi en god beskrivelse av virksomheten og gjøre det mulig med en rask igangsetting av karanteneprosessen for å etterleve karantenereglene, dersom det skulle bli aktuelt. Dette dokumentet ble oversendt min statssekretær Ketil Lindseth fra Johansen den 20. september. Det medfører altså ikke riktighet, slik noen medier har hevdet, at jeg hadde fått dette dokumentet før valget og før jeg orienterte statsministeren om min beslutning. Lindseth gjorde en utskrift av dokumentet. Jeg forholdt meg imidlertid ikke til det på annen måte enn at jeg tok med papirkopien hjem, uten å gå nærmere inn i den.

På et senere møte den 1. oktober fikk jeg så et konkret tilbud om å begynne i FIRST HOUSE, som jeg vurderte i ukene fremover. Den 21. oktober meddelte jeg Johansen at jeg takket ja til tilbudet.

Men, som jeg også har kommentert ovenfor, så er det helt på det rene at det ikke er aktuelt for meg å starte opp slik virksomhet straks. Vi er enige om at jeg ikke skal utøve noen virksomhet før etter utløpet av en eventuell karanteneperiode, og for det tilfelle at det ikke blir fastsatt noen karantene, er det uansett ikke aktuelt med noen tiltredelse før over nyttår.

På den annen side hadde jeg gjennom dette en avtale om tiltredelse i løpet av 2010, som det ikke skulle være noe i veien for å informere om. Igjen har både min og selskapets intensjon vært å utvise maksimal åpenhet og ikke holde noe tilbake. Det var svært stor interesse for, og betydelig mediepågang om, mine planer for tiden etter fratredelsen.
Det forklarer at selskapets ledelse ønsket å være helt åpen på at jeg hadde takket ja til et tilbud. Derfor ble det lagt ut informasjon om dette på selskapets hjemmesider, samt i form av en pressemelding og et intervju i Dagens Næringsliv lørdag 24. oktober.

Jeg er imidlertid enig i at selskapets informasjon kunne gi inntrykk av jeg også hadde tiltrådt. Etter at dette ble påpekt av aviser, ble denne informasjonen endret.

En beskrivelse av hendelsesforløpet fra FIRST HOUSE følger også vedlagt.

4.3 Kort om leie av hybel

En side av mitt privatliv på denne tiden er dessverre også blitt et tema i saken.

Parallelt med hendelsene beskrevet ovenfor, flyttet jeg fra min kone. Dette har selvsagt på mange vis hatt innflytelse på min situasjon. Det som er aktuelt her, er at jeg tidlig i oktober flyttet ut fra vår felles bolig, og jeg trengte et sted å bo.

I denne situasjonen ba jeg om hjelp fra en god venn, Jan-Erik Larsen. Jeg fikk bo i hans leilighet mens han var på reise, og deretter tipset han meg om en person som kunne ha hybler til leie. Denne utleieren var Lars Løseth, som er bosatt på Larsens hjemtrakter. Han kunne tilby en hybel med delt kjøkken med to andre hybler, i samme bygning hvor FIRST HOUSE forhandler om å leie lokaler, men i en annen etasje og med separat inngang. Det betales vanlig markedsleie.

Grunnen til at jeg nevner dette, er at dette i pressoppslag er utlagt slik at jeg leier en "toppleilighet" av FIRST HOUSE, eller at en slik er stilt til min rådighet som et element i en ansettelsesavtale, eller at jeg for tiden skulle bo i en leilighet "i FIRST HOUSEs lokaler". Dette kan skape en forestilling om at jeg allerede er fullt etablert i selskapet.

Forholdet er altså at jeg ikke leier noe av FIRST HOUSE, men at jeg leier en hybel av den samme person som etter planen skal leie ut kontorlokaler til selskapet. Grunnen til mitt leieforhold har ikke sammenheng med mitt forhold til FIRST HOUSE, ut over at det samme persongalleriet var behjelpelig med å løse helt andre og personlige problemer.

For ordens skyld følger det vedlagt en bekreftelse fra selskapet også om dette.
Ytterligere informasjon kan om nødvendig, gis av gårdeier, Lars O. Løseth, bosatt i Surnadal.

5. Avslutning

På bakgrunn av dette ber jeg karanteneutvalget treffe vedtak om karantene. Som det fremgår, er jeg selv av den oppfatning at det bør gis en karanteneperiode på seks måneder. Jeg har også den oppfatning at det bør ilegges et saksforbud på ett år.

Presseoppslag har også reist noen spørsmål om hvordan karanteneperioden bør praktiseres, om kommentarenes uttalelse om "kontakt" er ment å innskrenke det som ellers synes å fremgå av retningslinjene selv. Av hensyn til tiden fremover, ville jeg sette pris på om det kan avklares.

Jeg er ellers tilgjengelig for å besvare eventuelle ytterligere spørsmål, og stiller selvsagt gjerne til møte om utvalget ønsker det.

Med vennlig hilsen
Bjarne Håkon Hanssen