Frynsegode for fall
Et mylder av granskinger er i ferd med å saumfare inntektsforhold, opptjeningstid og mulige fortolkninger av et særdeles tøyelig og mangetydig regelverk. Uansett hva de kommer fram til, så vil stortingspolitikere om et drøyt års tid ha samme pensjonsbetingelser som velgere flest.
Men de siste dagene har avfødt stor politisk underholdning, for den som evner å se det burleske i de forklaringene som er brakt til torgs. Dette gjelder kanskje ikke dem som selv har vært offer for trygdemyndighetenes brutale reaksjoner ved det minste overtramp. Hos dem sitter vantroen i halsen, mens politikerforakten når nye høyder.
Greit å forstå
Bortforklaringene har avdekket en ansvarsfraskrivelse, godtroenhet og uvitenhet som ikke aksepteres ellers i samfunnet, både fra de seks som ble navngitt i Riksrevisjonens rapport, men også fra andre som er dissekert av mediene i kjølvannet av riksrevisor Jørgen Kosmos stoiske utlegning om at «regelverket egentlig er ganske greit å forstå».
En forutsigbar følge av Riksrevisjonens rapport, og Dagsavisens avsløring, er at alle nå blir mer katolske enn paven.
Og de mest katolske er medlemmene av pensjonsstyret, dette nedstøvede stortingsorgan som utenverdenen knapt hadde hørt om før saken sprakk, men som i årevis har velsignet og innstilt søknader, øyensynlig uten andre kriterier enn at to tall skulle summere seg opp til 75, tjenestetid på tinget addert med vedkommende søkers alder.
Dette har fungert som en slags bonus, som bare har vært å plukke opp med et minimum av formaliteter, når inntekten hos «pensjonistene» har vært litt varierende og usikker i en periode mellom to faste jobber. Stikkordet har vært tillit, et ord som enhver politiker bør vente litt med å bruke.
Alle og ingen
Det påfallende med pensjonssaken er at ingen har klart å gjøre partipolitikk av den. Ordningen har vært brukt fra høyre til venstre i det politiske landskapet, kanskje med unntak av SV som kan dokumentere tidligere forslag om endringer.
For en gangs skyld kan ikke Frp slå politisk mynt på at makta tar seg til rette, spesielt ikke fordi den politiske teften til Carl I. Hagen glapp i starten og han ble stående som en litt lunken forsvarer av særordningen, stikk i strid med oppfatningene i folkedypet.
Stortingspresident Thorbjørn Jagland har i flere dager irritert seg over manglende krisehåndtering fra Stortingets side. Representanter har synset og ment i munnen på hverandre. Inntrykket utad har vært rot og mangel på styring.
Nå tar presidentskapet grep. Et effektivt, lite utvalg med eksperter på trygderett, revisjon og juss skal i løpet av noen korte høstmåneder gjennomgå alle sider av pensjonsordningen. Her skal ingen bli spart. Misbruk, fravær av kontroll og lemfeldig saksbehandling skal kartlegges.
I enden av tunnelen venter et nytt pensjonssystem, høyst sannsynlig administrert av Statens Pensjonskasse. Konklusjonen er på en måte gitt. Men skal Økokrim ta partiet Rødts anmeldelse alvorlig, og loven virkelig være lik for alle, kan de verste pensjonsjukserne blir tiltalt. Det er det få som tror. (©NTB)
