Etiske regler må ikke ta overhånd
Filosofen fra Humanistisk Akademi har siden 2000 drevet det han selv kaller «filosofisk førstehjelp» i norsk arbeidsliv, hovedsakelig i form av kurs og etisk dilemmatrening. Denne måneden utga han boka «Se gorillaen!» fra 2006 i ny utgave. «Gorillaen» i denne sammenhengen er alle de etiske snubletrådene som ligger på tvers av veien, og som vi har altfor lett for å overse.
Siden forrige utgave har han rukket å la seg provosere over en historie fra Universitetet i Oslo hvor 11 doktorgradsstudenter- i etikk av alle ting - ble knepet i å ha lastet ned tekster fra nettet, lagt dem inn i sine oppgaver og utgitt dem for å være sine egne.
- Fakultetet ville underkjenne besvarelsene, men fikk ikke lov. Begrunnelsen fra klagenemnda var at det ikke sto i noen regler at dette var forbudt. I pressen ble det fremstilt som at det var en skandale at reglene ikke fantes. Selv synes jeg det er en skandale at reglene trengs. Det burde være unødvendig å lage regler som skal detaljregulere enhver form for oppførsel, mener han.
Smeden og bakeren
For ikke noe regelverk vil noensinne klare å dekke enhver tenkelig situasjon påpeker Kvalnes, som i boka henter frem Johan Herman Wessels historie om smeden og bakeren. Smeden slår en mann i hjel i fylla, men slipper dødsdom fordi han er uunnværlig for folk i byen. Han er deres eneste smed. Byen har imidlertid to bakere, så man henretter den ene av dem i stedet. Dommerens begrunnelse er at det ikke står i loven at det er forbudt å rette baker for smed.
- Detaljerte regler kan fremme en kultur hvor folk setter seg ned og leter etter smutthull. Alt som ikke er spesifikt forbudt blir sett på som lovlig, og alt som ikke er påbudt blir sett på som unødvendig. Som Vålerenga-tilhenger var jeg på en kamp i Stavanger for noen år siden, hvor Viking fikk et mål ved at en spiller slo inn ballen med handa. Alle så det unntatt dommeren, og alle på banen protesterte selvfølgelig. Etterpå fikk jeg sjansen til å spørre dommeren hvorfor han ikke hadde spurt den aktuelle spilleren selv, og gitt ham sjansen til å juge eller fortelle sannheten. Dommeren svarte at det ikke sto noe i reglene om at spillerne skulle spørres, og derfor hadde han latt være å gjøre det. Spør du meg kunne dommeren ha brukt sin egen fornuft og tenkt selv, men det lot han altså være å gjøre.
Prisgitt profesjonsetikken
I et samfunn som i økende grad kjøper varer og tjenester av fagspesialister er det svært viktig at disse har en solid etisk vurderingsevne, understreker Øyvind Kvalnes. Spesialisten er ofte i den situasjon at han eller hun gir råd som kunden ikke har kompetanse til å vurdere. Som oppdragsgivere blir vi da nødt til å stole på at rådgiveren tar hensyn til våre interesser, og ikke til sine egne muligheter for økonomisk gevinst.
