Bill Gates går - Microsofts motstandere består

Oslo sentrum 9. april i år: En merkelig menneskemasse har stimlet sammen utenfor konferansesenteret Håndverkeren. De har bannere og plakater og roper slagord, men de er litt annerledes kledd enn det tradisjonelle yrkesdemonstrantene pleier å være. Opptil flere har firkantede briller. Når de begynner å marsjere nedover Kristian IVs gate, roper de ikke «Faen ta USA», men «Whats that smell? OOXML!». I stedet for «Israel ut av Palestina» går de med plakater der det står «Nei til stikkontakter med tre hull». Det er datanerdene som har tatt turen ut i dagslys for å demonstrere.

Fredag 27. juni trekker Microsoft-gründer Bill Gates seg som konsernets frontfigur, men selskapet gjør stadig nye framstøt. De siste månedene har det både i Norge og internasjonalt pågått en heftig debatt om Microsofts nye dokumentformat, forkortet OOXML, som konsernet ønsker å få godkjent som en global standard. Det norske standardiseringsorganet, Standard Norge, stemte ja, og det så lenge ut til at dokumentformatet skulle bli godkjent av det internasjonale standardiseringsorganet ISO. Men nå har Brasil, India, Sør-Afrika og Venezuela alle levert inn klager på vedtaket om å godkjenne dokumentformatet, og innen 30. juni skal klagene bli lagt fram for ISO. Deretter vil det antakelig komme en avgjørelse i løpet av to måneder.

Til tross for Standard Norges ja har det været heftige protester også i Norge.

- Denne saken handler ikke kun om et dokumentformat. Dette er bare ett av slagene i den pågående kunnskapskampen som vil prege verden i det 21. århundre. Kampen handler om hele kulturarven: kunnskap, medisiner, klimateknologi, film, musikk og litteratur, mener Thomas Gramstad. Han er leder for organisasjonen Elektronisk Forpost Norge, som jobber med juridiske rettigheter i IT-samfunnet.

Stengte dører

Norges kiosk-litteraturdronning, Frid Ingulstad er en av de som har engasjert seg i debatten.

- Hvorfor skal alle tvinges til å måtte ha tilgang på Microsoft-programmer? spør forfatteren. De siste ti årene har hun bruk Linux, som er et gratis alternativ til Microsoft (MS).

- Linux fungerer utmerket. Alle mennesker, og folk i fattige land spesielt, må få muligheten til å oppdage dette, sier Ingulstad.

Hvis du ikke har tilgang på MS-programmer, møter du en rekke stengte dører på internett. Blant annet kan du ikke spille av alt innholdet på NRKs nettsider, og det finnes flere dokumenter på offentlige nettsider du ikke kan lese. Hvis du vil søke jobb i Utenriksdepartementet, må søknaden sendes inn i MS Word. Men de fleste norske databrukere kan få hjelp av bekjente som har tilgang til MS-programmer.

Hvis Microsofts nye dokumentformat blir godkjent, kan problemet bli større, og særlig i fattige land, mener kritikerne. Selv om Linux og andre åpen-kildekodeprogrammer er gratis tilgjengelig er det kostnader knyttet til drift og tilpasning. Når et u-land da skal velge hvilket datasystem det skal satse på, og alternativene til Microsoft innebærer at man ikke kan lese alle dokumentene man trenger, kan dette bli avgjørende for at mange velger Microsoft.

- Kampen står mellom dem som ønsker åpne og frie allmenninger av kultur og kunnskap med lik tilgang for alle, og dem som ønsker makt og kontroll for en liten elite og seg selv. Denne eliten vil begrense tilgangen til kunnskap og kultur med taksameterlignende betalingsformer. Kampen dreier seg om vi skal ha et fritt, åpent, inkluderende og klasseløst informasjons- og nettverkssamfunn, slik internett faktisk ble designet, eller om vi skal innføre et klassedelt informasjonssamfunn som reproduserer og forsterker de klasseskillene som finnes fra før, sier Thomas Gramstad.

Han mener at gigant-korporasjonene i amerikansk medieindustri forsøker å monopolisere kulturarven ved å sperre den inne bak tekniske sperrer og lukkede formater, og omgjør all kunnskap til handelsvarer.

- Kopiering er det som har gitt oss språk, kultur, kunst og samfunn. Dersom araberne ikke hadde «piratkopiert» Aristoteles, kunne det meste av antikkens kultur ha gått tapt, sier Gramstad.

I tillegg til i debatten om programvare finner vi beslektede argumenter i debatter om medisiner, utvikling, klima, film, musikk og litteratur. Få, om noen, mener at alle regler om opphavsrett, åndsverk og patenter skal kuttes ut, spørsmålet er om disse reglene skal skjerpes inn, eller om de skal mykes opp. Eksempelvis vil et viktig spørsmål i klimadebatten framover vil være om det er mulig å få til teknologioverføring og grønn vekst i fattige land uten å endre formuleringene i Trips-avtalen, som regulerer opphavsrett og patenter innen Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

De internasjonale reglene har ikke alltid vært slik de er i dag. Da de såkalte asiatiske tigrene fikk til rask økonomisk vekst og industrialisering på 1980- og 90-tallet, var en viktig årsak teknologioverføring fra USA som en del av USAs strategi for å demme opp mot kommunistblokken. Tidlig i Norges industrihistorie hadde landet industrispioner på offentlige lønningslister. Men nå er vesten i ferd med å trekke stigen opp etter seg, mener kritikerne, gjennom å kjøre knallhard kontroll over et stadig strengere regelverk.