– Norge ikke blant de snille i klassen

– De har skaltet og valtet og fikset ting for seg selv i disse rundene. De rike landene er ekstremt beskyttende overfor sin egen landbruksproduksjon. Norge er blant dem, og ikke blant de snilleste i den klassen, heller, sier Bergesen jr.

Han mener at alle tidligere runder i Verdens handelsorganisasjon, WTO, og i GATT før dette, har vært på industrilandenes premisser. Bergesen jr. arbeidet med handelspolitikk i en årrekke før han begynte i næringslivet, og brenner fortsatt for dette området.

Toll på varer fra u-land og tilgangen til de godt betalende markedene i i-landene er et viktig emne i de stadig pågående forhandlingene i WTO.

– Den runden som pågår i WTO nå, og som ennå ikke er landet, er den første hvor utviklingsland har spilt en rolle. Det er på høy tid. La oss sørge for at de får en bedre deal enn det som har ligget i kortene til nå. Det er bra de er kommet på banen og er tøffe. Vi i Europa har misbrukt disse landene og det skulle bare mangle om vi ikke stiller opp og gir midler til dem, sier Bergesen jr.

Norsk næringsliv i Afrika

Han er Plan Norges nye styreleder. Tidligere i vinter var han i Zimbabwe og besøkte noen av bistandsorganisasjonens satsingsområder på unge og utdanning der.

– Hjelpen må gis slik at landene og befolkningene blir i stand til å klare seg selv, ikke bare understøtte dem så de fortsatt må ha flere midler fremover, sier Bergesen.

Han peker på at regjeringen har signalisert at den er opptatt av å bygge næringslivet i u-landene, og han synes det er positivt at norsk næringsliv engasjerer seg, men fastslår at det er krevende. Bergesen jr. poengterer at fokuset fra media på næringslivet lett kan føre til at mange som kunne ha ønsket å etablere seg, ikke gjør det.

– Skulle man komme til å engasjere seg sammen med korrupte i disse landene, eller bedrifter som ikke har inne den helse-, miljø- og sikkerhetsstandarden vi ønsker å ha, vil det fort smitte over på det norske selskapet. Slik som med Telenor i Bangladesh, sier han.

Bergesen jr. mener at det fort kan bli en for krevende jobb for mange selskap å finne samarbeidspartnere som garantert tåler medias lys. Det kan bli lettere å la være.

Kultur og tradisjon

– Jeg vil tro den manglende forståelsen for at det tar tid å implementere de fleste av de norske og europeiske standarder i arbeidslivet anno 2011 – som ikke finnes i mesteparten av verden – har hindret mye utvikling av næringslivet i mange u-land. Det er riktig av media å ta opp ting som er gale, men de hadde stått seg på å ha forståelse for de utfordringene man møter i land med helt andre kulturer. Forhold omkring kultur og tradisjon tar det lengre tid å gjøre noe med. Slike forhold må bli tatt i betraktning, sier Bergesen. Han ser ikke bort fra at flere norske etableringer i afrikanske land og andre steder har strandet på risikoen for omdømmetap her hjemme.

Den tidligere NHO-sjefen driver i dag enmannsforetaket Finn Bergesen AS, og er styreleder i bistandsstiftelsen Plan Norge.

Ungt entreprenørskap

Plan Norge driver ikke næringsetablering, men på en av skolene i Zimbabwe, som Bergesen jr. besøkte i vinter, lærer elevene å drive små virksomheter.

– Vi var på flere skoler og det var spennende – et opplegg som ligner Ungt entreprenørskap i Norge – hvor de laget en elevbedrift og hadde roller som ledere. De laget blant annet popkorn som de solgte til de øvrige elevene, samt personlige kalendre med bilder av folk. Jeg bestilte en selv, men har ikke fått den ennå. Dette besøket var en eye-opener. Man har jo en formening om hvordan verden ser ut, men jeg må si at jeg fikk en del kurskorreksjoner. Elevene hadde visjoner om hva de ville i livet. I Norge går barna på skole og skal vel bli ett eller annet, en eller annen gang. Det er ikke noe hast med det. Der ville de noe, sier Bergesen jr.

Helt andre problemer

– Der hadde de drømmer og jobbet for dem fra ung alder. Vår konferansier på tilstelningene på en av skolene – hun var 11 år gammel – ville bli lege og helst emigrere til USA. I den forbindelse skulle hun lære seg hip hop, for det var jo usikkert om hennes afrikanske danser kunne brukes i USA. På en barneskole med 2500 elever, utenfor Harare, var generatoren som lager strøm det første rektor viste oss. Hvorfor det? Hun hadde et lite datarom, og uten strøm ingen bruk av datamaskinene. Altså helt andre problemstillinger enn vi har. Hun hadde tapetsert veggene med planer. Så metodisk og strukturert. Det er slik man ville ha hatt det i sin egen organisasjon, sier Bergesen, og poengterer at næringslivet var med å etablere Plan Norge i sin tid.

– Må være ydmyke

Bergesen jr. sier han ønsker å sitte som styreleder noen år. Han ser for seg mange interessante arbeidsoppgaver for Plan, og regner med at folk fra næringslivet har noe de kan tilføre fra sin tenkning.

– Samtidig skal vi være ydmyke, for at dette ikke er næringslivet. Jeg vil ikke presentere noen hjertesak, for etter min mening er det fagfolkene – de som er ansatt i Plan – som vet hvor man skal gå inn og hvor store ressurser som skal brukes. Jeg vil støtte opp som best jeg kan, sier Bergesen.

Plan Norge bruker mer av giverkronene enn Plan i Sverige, Danmark og Finland til sammen.

– Vi er en nøktern organisasjon og bruker lite til administrasjon. Etter møtet vi hadde i vinter med Plan International, synes vi ikke de er gode nok, og utfordrer dem på å bli bedre på en del områder, som corporate governance og måten de driver organisasjonen på, sier Bergesen.

Han ser det som positivt hvis flere norske virksomheter gikk inn i Afrika på forretningsmessige vilkår – ikke veldedighet, men til gjensidig utbytte – selv om det kan være tungt.

Vil jobbe målrettet

På den andre siden sponser næringslivet kultur, sport og annet, så de bør også vurdere den typen virksomhet Plan driver – barn og unge og undervisning og utdanning, mener han. Plan Norge har i deg 116 000 faddere. Bergesen har plass til flere bedrifter og næringslivsledere.

– Vi er målrettete her, og for norske virksomheter vil det være en god måte å signalisere samfunnsansvar på, mener han.

Han viser også til at NHO hadde et prosjekt hvor de forsøkte å matche næringsliv i Norge med utviklingsland, blant annet Kenya og Uganda.

– Om Plan Norge ikke driver næringsvirksomhet, så vil jeg for egen regning si at dette også er viktig å holde på med og utvikle videre, sier Bergesen jr.