Klimabistand rammer de fattigste

Regjeringen jobber med en omfattende plan for satsing på ren energi i norsk bistand til fattige land, med ønske om blant annet CO2-fangst som u-hjelp. Regjeringen har riktig nok at klimaprosjektene ikke skal spise av dagens bistand, men organisasjonene frykter av milliardsatsingen på klima skal stanse veksten i bistand til tradisjonell fattigdomsbekjempelse.

- Riktig og viktig at Norge vil bruke penger på dette. Men å ta det over bistandsbudsjettet betyr det samme som å ta mat og utvikling fra de aller fattigste, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, til Aftenposten.

- Norge har som alle rike land, lovet bistand til fattigdomsbekjempelse på minst én prosent av vårt BNP. Det blir helt feil dersom det er klimainvesteringer i den tredje verden som skal gjøre at vi når dette målet, sier Haltbrekken.

Han mener vi da i realiteten tar penger vi har lovet å bekjempe fattigdom til å finansiere egne utslippskutt, og mener dette kan skape store problemer i klimaforhandlingene, hvor vi har lovet at klimahjelp skal være nye, friske penger uavhengig av bistanden.

- Det bekymrer oss at bistandsmidler brukes til å løse globale miljøproblemer. Dersom dette blir en trend, vil vi se massive overføringer av bistandspenger fra Afrika til de nye voksende økonomiene i de store u-landene, hvor utslippsveksten er størst. Bistanden må ikke bli et instrument i klimapolitikken, sier Gunnstein Instefjord i Kirkens Nødhjelp til avisen.

- Klima er viktigst

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim avviser bekymringene.

- Ikke et øre tas fra dagens bevilgninger til helse og utdanning til klimatiltak. Men veksten i bistanden de neste årene vil først og fremst gå til klimatiltak, selv om den øvrige bistanden også vil øke. Vi har ingen som helst mulighet til å bekjempe fattigdommen i verden uten at vi satser på klimaendringene. Det er de fattigste i de fattige landene som vil bli sterkest rammet av klimaendringene, sier han til Aftenposten.

- Norge har som alle rike land, lovet bistand til fattigdomsbekjempelse på minst én prosent av vårt BNP. Det blir helt feil dersom det er klimainvesteringer i den tredje verden som skal gjøre at vi når dette målet, sier Haltbrekken.

Han mener vi da i realiteten tar penger vi har lovet å bekjempe fattigdom til å finansiere egne utslippskutt, og mener dette kan skape store problemer i klimaforhandlingene, hvor vi har lovet at klimahjelp skal være nye, friske penger uavhengig av bistanden.

Solheim tror ikke Norges satsinger vil skape problemer i klimaforhhandlingene.

- Tvert imot. Siden pengene til regnskog og eventuelt CO2-fangst kommer i tillegg til eksisterende bistand får vi bare skryt uansett hvor vi er, sier han til Aftenposten.