Dyre og usikre sjøfolk

Også foran årets statsbudsjett er det høyst uklart hva slags behandling landets rederstand vil få når det gjelder betaling for norske sjøfolk. Så vel Norges Rederiforbund som Norsk Sjømannsforbund sukker, og det skjønner vi.

Fra refusjonsordningen for norske sjøfolk ble vedtatt på permanent basis i 1996, har ordningen blitt endret hvert år. Lite gunstig dersom man vil planlegge, skulle vi tro.

Det startet med at rederiene fikk betalt 20 prosent av lønningene fra staten for å ansette norske sjøfolk. Gunstig ville de fleste si. Så ble den foreslått satt ned til 12 prosent, så ville Stoltenbergregjeringen ha den fjernet, og så kom forslaget om at fergeredriene i Skagerrak skulle få lov å slippe unna med å betale ren nettolønn.

Frem til jul er det satt av 120 millioner kroner til dette. Det er derimot ikke blitt noen fast ordning, og slett ikke lett å forholde seg til med tanke på neste års drift.

Som en liten trøst til Color Line og andre, kan vi minne om følgende; Siden 1996 og ut 2002 er det satt av og vil bli brukt nær 1,9 milliarder kroner til formålet. Da ordningen startet var ca. 7800 sjøfolk omfattet. I øyeblikket er tallet 7.000. En god slump penger for å redusere sjømannsstanden med 10 prosent! Kanskje også noe å ta med i diskusjonen, men som merkelig nok ofte glemmes.