Digitale oljefelt

Slik skjer det: Et utall fiberoptiske temperatur- og trykksensorer er plassert i undergrunnen og knyttet til overflaten. Data fra disse sensorene blir sendt til et operasjonssenter på land. Her blir informasjonen matet inn i datastyrte modeller som bygger på tiår med geologisk kunnskap og historiske produksjonstall. Kombinasjonen av sanntidsdata fra undergrunnen og sofistikert modellering blir til tredimensjonale videofilmer som viser hvordan oljen beveger seg i feltet. Slike detaljerte bilder av hva som skjer i undergrunnen gjør det mulig for ingeniørene å optimalisere både produksjon og boreprogrammer, slik at de får ut mer olje fra feltet.

Informasjonsteknologi kan også redusere behovet for å ha folk til stede der oljen blir produsert, det være seg på plattformer til havs utenfor norskekysten eller på anlegg i ørkenen i Nord-Afrika. I dag er det faktisk slik at enkelte innretninger i havet er fullt automatisert og blir drevet fra kontrollrom på land, hundrevis av kilometer unna, i ekte NASA-stil. Bildene fra undergrunnen kan overføres til erfarne geologer og ingeniører ved hovedkontoret et eller annet sted i verden, som igjen deler sin ekspertise med personell i Nigeria eller Kazakhstan - fordi de er koblet sammen ved hjelp av bredbåndkommunikasjon og datanettverk.

Teknologien som virkeliggjør det digitale oljefeltet er på frammarsj, skriver Oljedirektoratet.