Cathrines reise

– Pupper og penis. De førstnevnte gjerne spisse og den andre ofte lang. Forlagssjef Svein Skarheim er entusiastisk når han skal beskrive favorittkunstverket på arbeidsplassen.

– Hva behager?

– Jo altså. Universitetsforlaget, der jeg er sjef, holder til i forlagshuset Aschehoug. Og her i kantinen henger Kjell Erik Killi Olsens fantastiske skulptur “Cathrines reise”. I Killi Olsens uttrykk finnes ofte figurer fra en fritt fabulerende fantasiverden. Og altså rett som det er, som i denne skulpturen, pupper og penis. Det er noe mørkt, humoristisk, grotesk og vakkert med denne skulpturen. Og samtidig kommer man liksom ikke til bunns, den er vanskelig å forstå. Noe som gjør at jeg aldri går tom for nye fortolkninger eller synsinntrykk. Skal vi forstå verkets tittel som et hint? Hvem er Cathrine, hvilken reise er hun på, hva slags eksotisk dyr er det og hva er relasjonen mellom personen og dyret? Det er vanskelig å beskrive Killi Olsens sammensatte uttrykk. Men du verden hvor det trigger nysgjerrigheten.

– Det høres ut som kunst på jobben viktig for deg?

– Himmel og hav, selvfølgelig! En moderne kunnskapsbedrift vil neppe lykkes i lengden dersom utsmykkingen ikke tas på alvor. Kunst kan være vakkert, umiddelbart, krevende eller provoserende. Vår virksomhet preges blant annet av å finne nye løsninger, utålmodighet, profesjonalitet og ikke minst å utvise mot. Kunst påvirker uomtvistelig de ansattes selvbilde og trivsel. Jeg forstår ikke bedriftsledere som tør å ha lave ambisjoner med det fysiske arbeidsmiljøet. I dette huset henger arbeider av Christian Krogh, Fritz Røed, Kjersti Wexelsen Goksøyr og Odd Nerdrum for å nevne noen. På kontoret mitt henger striper fra Zofies verden og en ekte Elling, og hver dag har jeg altså et stevnemøte med “Cathrines reise”. Kunstverkene signaliserer at lista legges høyt her i organisasjonen. Ambisiøst ja, men aldri pretensiøst.