Wall Street: Optimisme under press
The Conference Board Consumer Confidence Index falt overraskende fra 54,5 til 53,1 i september.
Analytikerne hadde regnet med et hopp i forbrukertilliten til rundt 57.
Det er særlig utsiktene i arbeidsmarkedet som tynger stemningen blant folk flest i USA, skriver The Conference Board i en melding.
Nye tall for arbeidsmarkedet legges frem torsdag og ifølge estimater som nyhetsbyrået Bloomberg har innhentet forventer økonomene en økning i ledigheten fra 9,7 til 9,8 prosent.
Onsdag kommer ISM-indeksen for Chicago og de fleste ekspertene forventer en vekst fra 50 til 52 - eller et hopp på 6 punker måneden før.
Analytiker John Bougearel hos Event-Driven Investment Research mener derimot at økonomenes anslag for ISM i september trolig er for høyt.
Les Bougearel sitt analysenotat her.
Bedring i bolig?
Den såkalte Case/Shiller-indeksen som måler boligprisene i de største byområdene i USA viser en økning på 1,2 prosent fra juni til juli. Det er det største prishoppet i boligmarkedet på fire år.
Men det er enkelte som stille spørsmål ved tallene. Blant dem økonomen David Rosenberg hos Gluskin Sheff's Economic Research.
Rosenberg påpeker følgende:
• "Skyggemarkedet" som består av usolgte boliger nærmer seg 7 milioner eneheter. Det tilsvarer to års etterspørsel.
• Ved utgangen av juli var det startet tvangssalgsprosesser for 1,2 millioner boliger.
• I tillegg har 217 000 husstander ikke betalt renter og avdrag på sine boliglån på over ett år, uten at utlånerne har iverksatt tvangssalg. Det vil si at 17 prosent av husstandene som ligger mer enn ett år etter med boliglånene sine ennå ikke er kommet med i statistikken. Det er en økning på 8 prosent i forhold til samme periode i fjor.
- Lagerbeholdningen har ennå ikke slått inn i markedet, men det vil den. Dem som blir opphisset av to, tre månedes økning i Case/Shiller-indeksen bruker for mye tid på å s i bakspeilet, skriver Rosenberg i analysenotat.
- Det er mer deflasjon på vei i eiendom - bjørnemarkedet er ikke over når det gjelder boliger. Husk at boliger som blir solgt på tvangsauksjon typisk blir solgt 10 til 50 prosent under markedspris, påpeker han.
FED på farten
Aksjene på Wall Street gjorde et hopp da boligtallene ble lagt frem, men falt raskt tilbake etter at consumer confidence-indeksen kom på bordet.
En bedring i forbrukerøkonomien er en hovedfaktor i forhold til bedring i økonomien generelt.
Alle de tre ledende aksjeindeksen endte dagen i minus.
Vi ser de største bevegelsene i markedet i tidspunktet mellom klokken 10 og 11 New York tid. Mellom kl. 10:15 og 11:00 var sentralbanken i markedet å kjøpte tilbake statsobligasjoner som Finansdepartementet har solgt for 3,5 milliarder dollar.
Ifølge finansbloggerne på zerohedge.com er det de samme treårige papirene som ble solgt til såkalte "primary dealers" for 20 dager siden som FED kjøpte tilbake i dag.
Og storbankene Goldman Sachs, JP Morgan og Wells Fargo innkasserer en ny belønning for å ha hjulpet myndighetene med å omsette statsobligasjonene.
1.oktober starter Finansdepartementet en ny runde med auksjoner av statsobligasjoner. Det skal hentes inn over 100 milliarder dollar.
Federal Reserve har bare 7 milliarder dollar igjen av pakken på 300 milliarder som skal brukes til støttekjøp i markedet.
Rekordhøy risiko
Men det er ikke på obligasjonssalg bankene tjener de store pengene for tiden.
Det er i det utskjelte derivatmarkedet som av mange er utpekt som en sterkt medvirkende årsak til finanskollapsen.
Amerikanske banker tjente 5,2 milliarder dollar på derivathandel i andre kvartal i år. Det er en økning på 225 prosent i forhold til samme periode i fjor, ifølge US Treasury.
Mer enn 1 100 banker er nå involvert i derivatmarkedet, 14 prosent flere enn i fjor.
Det 600 000 milliarder store markedet kontrolleres av fire banker.
JP Morgan Chase, Goldmans Sachs, Bank of America og Citigroup har til sammen en markedsandel på 94 prosent.
Kredittrisikoen forbundet med derivatene anslås til 555 milliarder dollar, en økning på 37 prosent fra året før.
- Disse kreditteksponeringene er fremdeles svært høye etter en hver målestokk, sier Kathryn E. Dick hos Office of the Comptroller of the Currency, OCC.
Les hele uttalelsen fra OCC her.
Trues av "japansk syke"
Den danske investeringsbanken Saxo Bank har tirsdag presentert sine utsikter for fjerde kvartal.
I rapporten skriver Saxo Bank sin profilerte sjeføkonom, David Karsbøl, at de vestlige finansmarkedene trues av "den japanske syken".
Referansen til Japan henspeiler på det marerittet som japansk økonomi har vært gjennom de siste 16 årene, fanget i en spiral av deflasjon og stagnasjon.
Karsbøl frykter at alle verdens krisepakker vil få finansmarkedene til å ligne det japanske slik det var på 90-tallet, hvor et stort underskudd på statsbudsjettet gikk hånd i hånd med høyere P/E-verdier kombinert med lave renter på både kommersielle og statlige obligasjoner.
Se intervjuet med David Karsbøl her.
Markeds-topp
De tekniske analysene av dagens handel i USA gir sprikende signaler om hvilken retning markedet vil ta de neste dagene.
Momentum i Standard & Poor's 500 ser ut til å være svakt fallende.
Også RSI (Relative Strenght Index) peker nedover.
Men ser vi på styrkeforholdet mellom Bull- og Bear Force, ser vi at det ikke er noen klar overvekt i den ene eller andre retning.
- Folk ønsker ikke å bli sittende igjen med kofferten når markedet når toppen, sier meglersjef Roger Volz hos BGC Partners til The Wall Street Journal.
- Det er mer som tyder på at vi ser en topp-aktivitet, fremfor et potensiale for nye 20 prosents oppgang, sier Volz.
Mot normalt
Det som kanskje er mest bemerkelsesverdig ved tirsdagens handel er at dollarkursen styrker seg betraktelig, særlig overfor japanske yen.
Gullprisen har i det siste gått konsekvent i motsatt retning av dollarkursen, men i dag kryper de begge oppover.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er ned 0,22 prosent..
Dow Jones er ned 0,48 prosent.
Nasdaq Composite er ned 0,31 prosent.
Nasdaq Other Financial er ned 0,35 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er opp 1,25 prosent.
Oljeserviceindeksen, OSX, er opp 0,59 prosent.
Olje og gull
WTI-oljen omsettes for 66,99 dollar fatet - opp 28 cent.
Gull omsettes for 996,50 dollar per unse - opp 2 dollar og 10 cent.
En dollar noteres til 5,8237 kroner. En euro noteres til 1,4624 dollar.
