Wall Street: Krise i ny fase
Det har lenge vært spekulert i om dette kom til å bli den amerikanske sentralbankens neste trekk i kampen mot den økonomiske krisen ettersom rentevåpenet er tomt for ammunisjon og den kvantitative lettelsen (pengeinnsprøytningene) har så langt ikke gitt den ønskede effekt.
Derfor pøses det på med enda mer penger.
Sentralbanken opplyser onsdag at den vil kjøpe opp gjeld for inntil 1000 milliarder dollar - 300 milliarder skal brukes til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner.
- Federal Open Market Committee mener kanskje økonomien ikke er i nærheten av bunnen. De engasjerer seg nå i en massiv kvantitativ lettelse, sier tidligere FED-sjef i St. Louis, William Poole, til Bloomberg News.
Kvantitativ lettelse (quantitative easing) betyr at direkte pengeinnsprøytning i det økonomiske systemet er hovedredskapet i pengepolitikken.
Sjokkterapi
Mange ble overrasket over avgjørelsen på dagens FED-møte, til tross for at sentralbanksjef Ben Bernanke klart og tydelig sa at oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner var en av mulighetene FED vurderte allerede i november i fjor.
Selv analytikerne hos de største aktørene i obligasjonsmarkedet - Bank of America, Morgan Stanley og Goldman Sachs - har konkludert med at dette ikke kom til å skje.
- FED ønsket å sjokkere markedet og det klarte de, sier rentestrateg Ajay Rajadhyaksha hos Barclays Capital, og mener Bernankes plan vil lykkes i å få ned boliglånsrenten og dermed øke etterspørselen i boligmarkedet.
Gikk agurk
Harold Lavender, som er uavhengig megler i rentegropen på Chicago Mercantile Exchange, gir følgende beskrivelse av reaksjonen på gulvet.
- Tradernes reagerte ikke da den første overskriften rullet over skjermen. Den sa bare at FED lot renten være uendret - som forventet. Tiden sto stille i et lite sekund da den andre overskriften kom som forklarte sentralbankens nye planer. Og så eksploderte det, forteller Lavender til The Wall Street Journal.
Prisen på statsobligasjoner begynte plutselig å stige kraftig, masse automatiserte elektroniske ordrer begynte å strømme inn.
- Folk gikk fullstendig agurk på det tidspunktet, sier Lavender.
- Så begynte det å fosse inn med ordrer på obligasjonsopsjoner, fordi folk ønsket å få gjort handelen direkte på gulvet, legger han til.
Renten (yield) på tiårige US Treasuries har ikke fått en kraftigere killevink siden 1962, ifølge Bloomberg News.
Den falt umiddelbart 50 basispunkter, til 2,51 prosent, og kursen på amerikanske dollar stupte 3,3 prosent i forhold til euro.
Aksjene gikk derimot rett opp med Citigroup og Bank of America opp over 20 prosent.
Aksjekursen til skandaleselskapet AIG hopper over 40 prosent.
- Det er en slags innrømmelse av at den tidligere gradvise tilnærmingen ikke har fungert, så nå tar de i bruke en mer sjokkterapi-lignende tilnærming. Alt jeg kan si er: bravo! sier sjefstrateg Max Bublitz hos SCM Advisors til The Journal.
- Det er et enorm stort steg. Det markerer en skillelinje, sier forvalter Thomas Girard hos New York Life Investment Management.
Ikke et godt tegn
Investor, forfatter og finansguru, dr. Espen Gaarder Haug, stusser over onsdagens aksjerally på Wall Street.
Han mener det kan være av frykt for inflasjon, eller et typisk ufundert såkalt bear-market rally.
- At gullprisen stiger kraftig forteller meg at markedet ikke tar dette som et godt tegn. Når hastigheten på seddelpressen øker, er det mange investorer som rømmer over i gull, sier han til Økonomisk Rapport.
Finanskrisen del 2
- Vi går inn i en helt ny fase av den økonomiske krisen. Nå starter begynnelsen på del 2 av finanskrisen, med langt større fokus på obligasjoner, renter og valutakurser, sier finanseksperten som spådde krisen i kredittmarkedet for flere år siden.
- Underskuddene til USA var tideligere dekket inn ved lån i utlandet. Det vil si; statsobligasjoner solgt til internasjonale investorer. Nå må de ty direkte til seddelpressen, forklarer Haug.
Må kjøpe egen gjeld
- Dette viser at de som før var de tradisjonelle kjøperne av amerikanske statsobligasjoner, Kina og oljeproduserende nasjoner som Norge, ikke lenger tjener så mye penger. De har rett og slett ikke råd til å opprettholde sin store appetitt for amerikanske statsobligasjoner - selv om de ønsker det.
Ifølge Espen Haug er det også en stor fare for at noen av dem, før eller siden, vil måtte selge obligasjonene sine for å dekke opp for tapte inntekter.
- Eneste mulighet for USA er dermed å la sentralbanken kjøpe egne obligasjoner, så fremt de ikke vil se rentene stige i den lange enden. Faren er at den amerikanske dollaren vil komme til å svekke seg. Spesielt mot land som ikke har så mye gjeld, påpeker, han.
Det betyr blant annet at norske bedrifter, som har inntekter i dollar og gjeld i kroner, har fått økt risiko for å gå på en ordentlig inntektssmell som følge av dagens avgjørelse i den amerikanske sentralbanken.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er opp 2,09 prosent.
Dow Jones er opp 1,23 prosent.
Nasdaq Composite er opp 1,99 prosent.
Nasdaq Other Financial er opp 5,95 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er ned 1,81 prosent.
Oljeserviceindeksen, OSX, er opp 2,06 prosent.
Olje og gull opp
WTI-oljen omsettes for 49,41 dollar fatet - opp 1 dollar og 27 cent.
Gull omsettes for 938 dollar per unse - opp 48 dollar og 90 cent.
En dollar noteres til 6,5184 kroner. En euro noteres til 1,3467 dollar.
