Wall Street kjøper ryktene
Dagens arbeidsmarkedsrapport var imøtesett med stor spenning.
Det var sprikende signaler i forkant, men tallene viste å være litt mindre katastrofale enn markedet hadde forbredt seg på.
Man hadde forventet at sysselsettingen falt med 500 000 og 600 000 personer i desember, tallene viste 598 000.
Konsensus blant økonomene var at arbeidsledigheten hadde økt til 7,2 prosent, men det ble 7,6 prosent, den høyeste ledigheten siden 1992.
Rett opp
Det største fallet i sysselsettingen på en måned siden desember 1974 utløste et ellevilt aksjerally på Wall Street fredag.
Investorene tror at den økende ledigheten vil legge enda større press på politikerne til å vedta Obamas stimuleringsplan kjapt, kanskje allerede senere i dag, og og kanskje legge å noen ekstra millioner til.
Det spekuleres også vilt i hva finansminister Timoty Geithner vil i når han presenterer løsningen for banknæringen på mandag.
Bank- og finansaksjene får den største lufteturen fredag, delvis basert på forventninger om at Obama vil opprette en "bad bank" som skal kjøpe alle de råtne verdipapirene, garantere for resten og ikke innebærer nasjonalisering av private finansforetak.
Bank of America flakser opp 27 prosent, mens Citigroup og JPMorgan Chase hopper over 10 prosent.
En del av kursstigningen skyldes også at investorer dekker sine short-posisjoner. Det vi si at de kjøper tilbake aksjer de har lånt, noe som presser kursen et ekstra hakk opp.
Og rett ned?
De fleste ekspertene som uttaler seg i dag mener det ikke er optimisme rundt de nye krisetiltakene som driver markedet, men skyldes et spill som proffene på Wall Street kaller "Buy the roumor - Sell the news".
- Dette er et klassisk eksempel på et tilfelle hvor markedet tar elendige tall og snur dem til forhåpninger om at Washington vil bli motivert til å gjøre mer, sier direktør Michael D. Kresh hos Kresh Financial Services.
- Det begynner å bli veldig klart at noe må gjøres nå. Men markedet reagerer egentlig på ekstern manipulasjon, ikke fordi det ser videre mot en bedre fremtid, sier Kresh til CNBC.
I 2008 så vi mange eksempler på det samme i forkant av FEDs rentekutt, før krisepakken på 700 milliarder dollar (TARP) og før presidentvalget.
Markedet steg kraftig i forkant av hendelsene, for så å falle like kraftig når nyheten ble bekreftet.
- Det er en underliggende pessimisme og mangel på tillit. Det kommer til å koste mye å snu dette, sier direktør Vern Hayden hos Hayden Wealth Management.
- En økonomi som krymper, sterkt stigende ledighet og en sønderknust finansindustri....du fikser ikke sånt over natten - selv med krisepakker fra regjeringen. Jeg er ikke sikker på om regjeringen er i stand til å betale for alt dette, sier Hayden.
Største utbyttefall siden 1942
Standard & Poor's Index Service opplyser at man forventer utbyttet til aksjonærene i selskapene som utgjør S&P's 500 indeksen vil kuttes med gjennomsnittlig 13,3 prosent i 2009.
Det blir i så fall det kraftigste årlige fallet i aksjeutbyttene siden 1942.
- Hvis ikke bedriftene tror at deres finansielle fremtid vil bedres, er behovet for å bygge opp kapital større enn ønsket om å gi utbytte til aksjonærene, sier sjeføkonom Howard Silverblatt till MarketWatch.com.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er opp 2,69 prosent.
Dow Jones er opp 2,70 prosent.
Nasdaq Composite er opp 2,94 prosent.
Nasdaq Other Financial er opp 5,62 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er ned 0,82 prosent.
Oljeserviceindeksen, OSX, er opp 3,04 prosent.
Olje og gull
WTI-oljen omsettes for 40,17 dollar fatet -ned 1 dollar.
Gull omsettes for 914,30 dollar per unse - opp 10 cent.
En dollar noteres til 6,7777 kroner. En euro noteres til 1,2941 dollar.
