Wall Street: Freaky Friday Pingpong
Selv om volatilitetsindeksen på Chicagobørsen har falt 100 prosent siden toppen i oktober, svinger det godt på Wall Street ennå.
Det pleier å svinge ekstra godt når kontraktene på aksjeindeksfutures, aksjeindeksopsjoner og aksjeopsjoner forfaller på samme dag.
Det skjer fire ganger i året - på den tredje fredagen i mars, juni, september og desember.
Freaky friday
Når tradere gjør opp sine future- og opsjonesavtaler på samme forfallsdag blir det en del skarpe bevegelser i aksjekursene.
På fagspråket heter det "triple witching" - blant meglerne kalles det "freaky fridag".
Spesielt vilt pleier det å være den siste timen av handelen.
For langsiktige investorer har ikke "triple withing" noen betydning, men for daytradere og spekulanter kan det føre til uventede tap - eller gevinst.
Denne fredagen ble ekstra "freaky" - delvis på grunn av det lave volumet på Wall Street for tiden, og delvis på grunn av myndighetenes flipp-flopp-håndtering av krisen i den amerikanske bilindustrien.
Politisk pingpong
De amerikanske politikerne har de siste uker og måneder spilt pingpong med cirka 2 millioner arbeidsplasser i den amerikanske bilindustrien.
General Motors, Chrysler og Ford søkte først om 25 milliarder dollar i nødlån kort tid etter de hadde mottatt 25 milliarder i støtte for å utvikle nye miljøvennlige biler.
Det ble blankt avvist, men de tre bilselskapene fikk en sjanse til.
Tidigere denne måneden ble de enige med Representantenes Hus om en avtale som ville gi dem 14 milliarder.
Den avtalen ble nedstemt i Senatet som følge av sterk motstand blant republikanerne.
Men akkurat da en konkurs synes uungåelig, kommer den republikanske presidenten George W. Bush på tv og forsikrer alle om at bilindustrien skal reddes.
Tar fra Wall Street - gir til Detroit
Etter en uke med flere rykter og spekulasjoner annonserte presidenten fredag at de to selskapene som er i størst vansker, GM og Chrysler, får til sammen 17,7 milliarder i nødlån. Og at pengene skal tas fra krisepakken på 700 milliarder dollar som i utgangspunktet var øremerket finanssektoren. I praksis storbankene på Wall Street.
Strateg Micael Pento hos Delta Global Advisors mener det nå blir vanskeligere for finansminister Henry Paulsen å be Kongressen om mer penger.
- Hvis han i det hele tatt har hatt en plan, burde han holdt seg til den sier Pento.
Beløpet er nok til å holde liv i de to selskapene frem til mars.
Da er ikke lenger bilindustrien Bush sitt dilemma, men Barack Obama sitt.
"Bridge to Obamaville"
Å la de store bilprodusentene gå konkurs kan få store og uventede konsekvenser.
Det fryktes at et par millioner arbeidsplasser kan gå tapt samtidig som arbeidsledigheten er på vei mot det høyeste nivå siden Andre Verdenskrig.
For politikerne er dette et ordentlig dilemma.
- Ville det ikke være fantastisk hvis dette viste seg å være nok? spør sjeføkonom Dana Johnson i Comerica Bank som har spesialisert seg på bilindustrien.
- Men det er trolig ikke det mest sannsynlige scenarioet. Det synes ganske sikkert at de må gjenoppta denne saken med den neste administrasjonen og den neste Kongressen, sier Johnson til New York Times.
- Det er ingen "bridge to nowhere" men en "bridge to Omabaville", sier seniorstrateg Michael Pento hos Delta Global Advisors.
- President Bush gir bilprodusentene akkurat nok til å holde dem flytende til Obama tar over Det Hvite Hus neste måned, og den nye administrasjonen trolig vil omarrangere alle forholdene rundt situasjonen på en mer Detroit- og fagforeningsvennlig måte.
Men ifølge Pento er det heller ikke det som burde skje:
- De skulle ha søkt om konkursbeskyttelse under kapittel 11 - vi trenger Detroit uten fagforeninger og historiske kostnader. Bilprodusentenes "narresmokk" vil bli et permanent pengesluk hvis ikke de gjør en seriøs restrukturering, sier Michael Pento til TheStreet.com.
GM ga gass
Det var General Motors som prøvde å dra i gang et rally da handelen på NYSE åpner fredag, og fikk med seg Dow Jones indeksen opp nesten 300 poeng.
Usikkerheten rundt bilsselskapens skjebne har plaget investorene denne uken.
Men oppturen ble etter en times tid skiftet ut med en serie sprett i begge retninger som varte frem til børsslutt. Da stod omtrent 3 av 5 aksjer i pluss.
- Selv om nødhjelpen er bra på kort sikt, vet alle at bilprodusentene bare vil fortsette å blø, sier administrerende direktør Dave Rovelli hos Canaccord Adams.
Ifølge Rovelli vil det koste omkring 150 milliarder dollar å redde bilindustrien.
Ny finansuro
150 milliarder er vekslepenger sammenlignet med det som ligger an til å bli sluttregningen for redningsoperasjonen i finanssektoren.
Kredittvurderingsselskapet Standard & Poor's har fredag nedjustert sine fremtidsutsikter for 12 av verdens største banker.
Deriblant de amerikanske storbankene Goldman Sachs, Bank of America og Citigroup, JPMorgan og Wells Fargo.
Alle har fått nedjustert sine fremtidsutsikter, og flere risikere å miste sin nåværende kredittvurdering. Årsaken er økende risiko i hele finansindustrien, opplyser S&P's i en melding.
Men til tross for ny frykt for flere banktap, stiger de fleste finansaksjene på Wall Street fredag.
Utfrika oljepris
Prisen på råolje falt fredag til 33,87 dollar fatet på NYMEX. På den elektroniske råvarebørsen falt spotprisen til 32,40 dollar fatet. Den laveste oljepris siden februar 2004.
De korte oljekontraktene har falt 27 prosent i løpet av en uke - det kraftigste ukentlige fallet siden januar 1991 etter de allierte styrkene gikk til angrep på Irak.
OPEC har gjennomført tre produksjonskutt siden september, og redusert tilførselen av olje til markedet med cirka 5 prosent.
Men aktørene i oljemarkedet tvile på om det er nok til å veie opp for det kraftige fallet i etterspørselen, og om kartellet er i stand til å gjennomføre det siste varslede kuttet på 2,2 millioner fat per dag.
Med dagens oljepris taper OPEC-landene rundt 3 milliarder dollar per dag, ifølge CNN.
- En av årsakene til at oljeprisen har vært under press de siste dagene er at opsjonene på oljekontrakter også forfaller. Hedgefond ønsker ikke bokføre tap neste år, sier sjeføkonom Peter Cardillo hos Avalon Partners.
- Den siste optimist gir opp og kjøper februarkontrakter mens de og dumper januarkontraktene i markedet, forteller visepresident Fhil Flynn hos oljefuturemegerne Alarnon Trading til MarketWatch.com.
Olje for levering i februar omsettes for over 46 dollar per fat.
Det er uvanlig at forskjellen i pris er så stor på kontrakter som utløper med en måneds mellomrom.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er opp 0,29 prosent.
Dow Jones er ned 0,30 prosent.
Nasdaq Composite er opp 0,77 prosent.
Nasdaq Other Financial er ned 1,44 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er ned 5,09 prosent, til 44,93 poeng.
Oljeserviceindeksen, OSX, er opp 2,19 prosent.
Olje opp - gull ned
WTI-olje omsettes for 42,36 dollar fatet - opp 69 cent.
Gull omsettes for 837,40 dollar per unse - ned 23 dollar og 20 cent.
En dollar noteres til 7,0153 kroner. En euro noteres til 1,3910 dollar.
