Wall Street: Finansiell hokuspokus
Planen til Obama & Co består av fire nøkkelelementer:
1. Mellom 75 og 100 milliarder dollar som er tilbake fra den første krisepakken på 700 milliarder som president Bush fikk vedtatt skal investeres i et nytt fond sammen med private investorer. Fondet vil få en verdi på mellom minimum 500 milliarder dollar.
2. Investorer og fond kan få kjøpe bankenes usalgbare lånepapirer på auksjon med lån som er garantert for av det amerikanske banksikringsfondet, FDIC.
3. Fem forvaltere skal utnevnes av Finansdepartementet for å investere midlene i det privat/offentlige fondet i bankens råtne kredittderivater.
4. Sentralbankens TALF-program (Term Asset-Backed Securities Loan Facility) utvides til også å omfatte verdipapirer. TALF er FEDs låneordning som opprinnelig ble startet for å øke tilgangen på forbruks- og studielån.
En tillitserklæring
På Wall Street reagerer investorene med å sende aksjemarkedet opp over 7 prosent.
- Jeg tror markedets reaksjon er en tillitserklæring, sier investeringsdirektør Jack Ablin hos Harris Private Bank til CNNMoney.com.
Ifølge Ablin reagerer markedet også positivt på at planen er vridd til fordel for private investorer som bare vil være ansvarlig for 7 prosent av investeringsbeløpet.
- Fra sentralbankens avgjørelse om å kjøpe statsobligasjoner til dagens plan fra Finansdepartementet er det tatt noen store skritt, og det vil gi markedet et potensial til å gå høyere, sier han.
Mange økonomer mener at en opprydning i finanssektoren er en forutsetning for at økonomien generelt kan bli bedre.
- Markedet har ventet på noe mer konkret enn det vi hadde. Det er fremdeles mange ukjente faktorer, men det hele er mye klarere. Aksjemarkedet vil ha et positivt syn fremover, sier administrerende direktør Bud Haslett hos Miller Tabak Capital Management til The Wall Street Journal.
Delte meninger
Men det er svært delte meninger om de amerikanske myndighetenes plan for å redde bankvesenet.
Den skarpeste kritikken kommer fra Princtownprofessor og Nobelsprisvinner, Paul Krugman.
- Planen er å bruke skattebetalernes penger til å drive prisene på de råtne papirene opp på et "rettferdig" nivå. Tidligere finansminister Henry Paulson foreslo å kjøpe papirene direkte fra bankene, Geithner gjør det litt mer komplisert ved å låne penger til private investorer slik at de kan kjøpe dem, skriver Krugman på fast kommentarplass i The New York Times.
- Men Geithners opplegg er en enveisplan; hvis papirene stiger i verdi tjener investorene, men hvis de faller i verdi slipper investorene å betale sin gjeld. Dette er ikke å la markedet fungere. Det er en indirekte avskyelig måte å subsidiere oppkjøp av råtne verdipapirer på, skriver Krugman.
Vil ikke virke
- Men det virkelige problemet er at denne planen ikke vil virke, fortsetter økonomiprofessoren.
- Det kan være at disse papirene er noe undervurdert. Men faktum er at banksjefene bokstavlig talt satset sine virksomheter på oppfatningen om at det ikke fantes noen boligboble, samt en tilsvarende tro på at det historisk høye nivået av gjeld blant husholdningene ikke var noe problem, skriver Krugman.
- Det veddemålet har de tapt. Og intet finansielt hokuspokus - for det er det Geithners plan er - kan forandre på det, konkluderer Nobelsprisøkonomen.
- Men det som imidlertid er enda viktigere er at president Obama skader sin egen troverdighet om planen mislykkes - noe den nesten helt sikker gjør - og medfører at han får problemer med å få bevilget mer penger i Kongressen for å gjøre det han skulle gjort med en gang, avslutter Krugman som mener den amerikanske regjeringen må nasjonalisere bankene midlertidig slik man gjorde i Sverige og Norge under finanskrisen på 90-tallet.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er opp 7,08 prosent.
Dow Jones er opp 6,84 prosent.
Nasdaq Composite er opp 6,76 prosent.
Nasdaq Other Financial er opp 12,93 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er ned 5,80 prosent.
Oljeserviceindeksen, OSX, er opp 9,92 prosent.
Olje opp - gull ned
WTI-oljen omsettes for 53,87 dollar fatet - opp 1 dollar og 80 cent.
Gull omsettes for 938,30 dollar per unse -ned 17 dollar og 90 cent.
En dollar noteres til 6,2803 kroner. En euro noteres til 1,3626 dollar.
