Wall Street: Delvis depresjon
En annen meget viktig indikatoren er boligmarkedet.
Av dagens tall kan nevnes at The Mortgage Bankers Association index of mortgage application viser at antall søknader om boliglån falt 13,7 prosent i forrige uke, til det laveste nivået siden begynnelsen av september.
Det er det største fallet i nye lånesøknader på fem måneder.
Tallet på nye søknader om byggetillatelse falt 1,2 prosent i september, det største fallet siden april i år.
The Federal Housing Finance Agency melder at boligprisene falt 0,3 prosent fra juli til august. I løpet av de siste 12 månedene har boligprisene falt ytterligere 3,6 prosent.
Labor Department opplyser ellers at prisene (wholesale prices) falt 0.6 percent forrige måned. Kjerneinflasjonen i USA er nå minus 0,1 prosent.
Bolig og bedrag
Blant de mange økonomiske stimuleringsprogrammene Obama-administrasjonen har sjøsatt, er det et som gir skattelette til førstegangskjøpere av bolig.
Så langt i år har 1,5 millioner amerikanere benyttet seg av tilbudet og Obamas glade gutter har gitt skattekreditter for om lag 10 milliarder dollar.
Nå viser det seg imidlertid at ordningen er blitt en gullgruve for svindlere og kriminelle.
Det er oppdaget 74 000 søknader der den angivelige førstegangskjøperen har bolig fra før, 19 300 søknader fra folk som ikke har kjøpt noen bolig, samt 580 søknader fra "mindreårige" - helt ned i fire-års alderen.
Bare her ligger en potensiell svindel for 650 millioner dollar.
8 000 skattebetalere er nå under etterforskning av kriminalpolitiet.
I likhet andre midlertidige tiltak, som bilfinansieringsordningen "Cash for Clunkers", skal også skattekredittordningen avvikles.
Det Hvite Hus har i midlertid signalisert at man vurderer å forlenge ordningen.
Kenneth Rosen, som er styreleder på The Fisher Center for Real Estate and Urban Economics ved University of California sier til CNBC at hvis ordningen ikke blir forlenget kan boligprisene lett stupe mellom 5 og 15 prosent.
Akilleshælen
De ukentlige tallene fra arbeidsmarkedet viser 15 000 nye førstegangssøkende til ledighetstrygd.
3 000 mer enn forventet.
Arbeidsledigheten i USA nærmer seg 10 prosent og er den høyeste på 26 år.
I enkelte stater ligger ledighetsprosenten på mellom 12 og 15 prosent.
Men det mest bekymringsfulle ved dagens tall er at den gjennomsnitlige tiden arbeidsledige er uten jobb nå er over seks måneder.
Det har, med andre ord, aldri vært så mange langtidsledige i USA så lenge målingene har pågått.
787 milliarder = 35 000 jobber
De amerikanske bedriftene som har fått penger fra president Obamas stimuleringspakke på 787 milliarder dollar opplyser at de har skapt (eller spart) cirka 35 000 arbeidsplasser, melder Recovery.org som er en uavhengig kontrollinstans knyttet til krise- og stimuleringstiltakene. (Må ikke forveksles med Recovery.gov som er regjeringens propagandaside).
I samme periode er 2,7 millioner jobber forsvunnet.
Ifølge presidenten vil stimuleringstiltakene over tid skape 3,5 millioner nye arbeidsplasser.
(Et tall som for øvrig er kommet frem til ved hjelp av avanserte matematiske modeller for sannsynlighetsberegning).
Riktignok har vi ikke sett den fulle effekten av tiltakene ennå, og riktignok er det gått "bare" sju måneder siden de ble lansert, men 4,16 nye jobber i North Dakota, 5,93 på lille Rhode Island og "formidable" 16,17 nye arbeidsplasser i Puerto Rico er ikke mye å skryte av.
Foreløpig.
Oversikten viser ellers at de selskapene som i hovedsak har ansatt folk er små bygningsselskaper som har fått i oppdrag å renovere skoler, og større konstuksjonsbedrifter som har fått tildelt prosjekter i infrastruktur, etc.
Delvis depresjon
De økonomiske espertene er delt i to leire; dem som mener vi står foran et kraftig oppsving i økonomien og dem som mener at den siste tidens voldsomme oppgang i aksjemarkedet er et tegn på at noe er alvorlig galt.
Tirsdag ble det offentliggjort et videoklipp der visepresident Joe Biden sier at USA er inne i en depresjon - i hvert fall for millioner av landets innbyggere.
Det er vel neppe noe som heter "delvis depresjon", men det finnes heller ikke noen bestemt definisjon av begrepet.
La oss ta en tur til det lille lokalsamfunnet Jefferson County i Alabama.
Mot historisk konkurs
Den 160 år gamle kommunen med 660 000 innbyggere har overlevd koleraepidemi, borgerkrig, opptøyer, terror og Ku Kux Klan, men står nå i fare for å ende i historiebøkene som verdens største kommunale konkurs.
Hovedpunkter:
• Akutt skattesvikt
• 1 000 kommuneansatte permittert
• Politikere som har påført kommunen en gjeld på over 3 000 milliarder dollar.
Lønninger er frosset, bedrifter er nedbemannet og andre tilbudt førtidspensjonering.
- Folk har lyst til å drepe noen, men de vet ikke hvem de skal skyte, sier Russell Cunningham som er tidligere president for handelskammeret i kommunen, ifølge Bloomberg News.
Tre ev de fem kommisjonærene som garanterer for Jefferson Countys gjeld motsetter seg at kommunen slår seg konkurs.
Dersom det blir konkurs er det snakk om den største kommunale konkursen i USAs historie.
Nesten dobbelt så stor som rekordinnehaver California som tapte 1 600 milliarder på derivathandel i 1994.
Jefferson County er langt fra den eneste kommune eller delstat som i øyeblikket er på konkursens rand.
Joe Biden helt rett når han sier at millioner av amerikanere i dag opplever en økonomisk depresjon.
Men det er også millioner som klarer seg helt fint.
Det som er skremmende er at det som skjer i Jefferson County (og andre steder) synliggjør essensen av det som skjer i amerikansk økonomi generelt.
Likevel sier den amerikanske regjeringen at nasjonens økonomi vil være oppe på en årlig vekstrate på 3,2 prosent i tredje kvatal i år.
Ved utgangen av andre kvartal var den årlige veksten -3,8 prosent.
Det vil si; et BNP-hopp på 7 prosentpoeng fra et kvartal fra til annet. Sjansen for å bli skuffet er trolig tilsvarende stor.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er opp 0,92 prosent..
Dow Jones er opp 1,33 prosent.
Nasdaq Composite er opp 0,68 prosent.
Nasdaq Other Financial er opp 0,81 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er ned 6,89 prosent.
Oljeserviceindeksen, OSX, er opp 1,41 prosent.
Olje og gull
WTI-oljen omsettes for 81,43 dollar fatet - opp 24 cent.
Gull omsettes for 1061,20 dollar per unse - opp 2 dollar og 60 cent.
En dollar noteres til 6,5286 kroner. En euro noteres til 1,5028 dollar.
