Wall Street: Blodig børsuke
Den brede Standard & Poor's 500 indeksen har falt nesten 4 prosent i løpet av årets tre første handledager. Det kraftigste fallet siden begynnelsen på 2000 da indeksen falt 4,6 prosent.
Dow Jones har falt nesten 2 prosent denne uken.
Jobb-sjokk
De siste arbeidsmarkedstallene som amerikanske myndigheter la frem fredag er langt svakere enn forventet.
Veksten i nye arbeidsplasser er mye mindre enn forventet i desember, og den samlede ledigheten vokser mer beregnet.
- Det som folk hadde knyttet håp til at skulle forhindre en resesjon, var at arbeidsmarkedet skulle fortsette å være sterkt. Disse tallene begynner å så noe tvil om det, sier forvalter Daniel Manion hos Senitel Common Stock Fund til Bloomberg News.
Sprøyter inn mer penger
Federal Reserve opplyser fredag at de øker beløpet på to nødlånsauksjoner med 50 prosent, til 30 milliader dollar.
Auksjonene, som har til hensikt å øke mengen av tilgjengelige penger i banksystemet, er planlagt 14. og 24. januar.
Ifølge meldingen fra Bernake & co vil FED fortsette å sprøyte inn penger i finansmarkedet "så lenge som nødvendig".
Risikoen øker
Risikoen forbundet med å eie privat gjeld økte til det høyeste nivået på to måneder etter at arbeidsmarkedstallene ble lagt frem.
Prisen på såkalte kreditt-bytte-avtaler (Credit-default-swaps) knyttet til obligasjoner utstedt av Citigroup, Countrywide og Lennar Corp. kan komme til å sju-dobles i løpet av året, hevder analtikere hos JPMorgan Chase.
På derivatbørsen i Chicago er den såkalte "frykt-indikatoren", VIX-indeksen, opp over 7 prosent.
Nytt rentekutt
De bekymringsfulle arbeidsmarkedstallene har også fått investorene til å tro på et nytt aggresivt rentekutt fra Ben Bernanke og FED.
Handelen med obligasjonsfutures viser at markedet fredag priser inn 78 prosent sjanse for et nytt rentekutt på 50 basispunket (0,5 prosentpoeng) etter FEDs neste møte 30. januar.
- Jobbtallene gjør et kutt på 50 punkter mulig, sier sjeføkonom Keith Hembre hos First American Funds til CNNMoney.com.
- Ledigheten er opp fra 4,4 til 5,0 prosent fra mars til desember. Vi har vanligvis ikke en bevegelse oppover av denne størrelsen utenom i perioder med resesjon, påpeker sjeføkonomen.
Sell-off
Investorene på Wall Street kvitter seg med forbruksesitive aksjer i stor stil fredag.
Verdens største produsent av datachips, Intel Corp., får den kraftigste smellen på ett år etter at JPMorgan Chase har nedgradert aksjen.
Intel trekker alle de computerrelaterte aksjene med seg i fallet. Både Dell, Apple og Hewlett-Pacard faller markert.
Ellers går det også hardt ut over bilprodusenten General Motors og varehuskjeden Home Depot.
Frontline er ned 0,6 prosent på NYSE fredag, StatoilHydro er ned 0,3 prosent.
Her er kveldens nøkkeltall:
Standard & Poor's 500 er ned 2,15 prosent.
Dow Jones er ned 1,79 prosent.
Nasdaq Composite er ned 3,52 prosent.
Nasdaq Other Financial er ned 3,80 prosent.
Oljeserviceindeksen, OSX , er ned 2,41 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX , er opp 7,43 prosent.
Olje og gull ned
WTI-oljen omsettes for 98,89 dollar fatet - ned 1 dollar og 29 cent.
Gull omsettes for 865,70 dollar per unse - ned 3 dollar og40 cent.
En dollar noteres i øyeblikket til 5,3328 kroner. En euro noteres til 1,4769 dollar.
