Tunge ord løfter Wall Street
Den amerikanske økonomien vil trolig være ute av resesjonen innen september i år.
Det sa professor Paul Krugman i en forelesning ved London School of Economics mandag.
Krugman er professor i økonomi ved Princetown University (USA), og fikk Nobelprisen i økonomi i 2008 for sitt arbeid med internasjonal handel og finans.
Han tilhører den politiske venstresiden og har vært en av de sterkeste kritikerne av Bush-administrasjonens økonomiske politikk som har ført til store underskudd på statsbudsjettet.
Pessimist
Krugman har frem til nå vært svært pessimistisk i forhold utviklingen i både amerikansk og internasjonal økonomi.
Han har spådd en lang og smertefull nedtur over flere år med vedvarende høy arbeidsledighet.
Bare for en måned siden sa han på en konferanse i Abu Dhabi at de amerikanske krisetiltakene ikke er nok til å skape bedring i økonomien - bare bremse fallet.
I det siste har han kritisert europeiske, og spesielt tyske, myndigheter for å bruke for lite penger i kampen mot finanskrisen.
Ifølge Nobelsprisøkonomen risikerer Europa å oppleve et helt 10-år med nullvekst stor arbeidsledighet, på linje med det som kalles "Japans Tapte Tiår".
Nyheten om at også Paul Krugman nå ser "grønne skudd" i økonomien fikk Wall Street til å bråsnu mandag ettermiddag - fra en nedgang på rundt halvannen prosent til en oppgang på cirka 1,3 prosent.
Men de amerikanske aksjeindeksene ender likevel dagens handel omtrent i null, i forhold til sluttnoteringen fredag.
Det er ikke mange økonomer som kan skape tilsvarende store bevegelser i markedet med sine uttalelser. Alan Greenspan, investorene George Soros og Warren Buffett, samt de to sentralbanksjefene Ben Bernanke og Jean-Claude Trichet er eksempler på andre økonomer med samme evne.
Snur i september
- Jeg blir ikke overrasket om den offisielle slutten på resesjonen ender opp med å bli datert til en gang i løpet av sommeren, sa Krugman til studentene i London, ifølge Bloomberg News.
- Det ser ut som om økonomien forverres mye langsommere. Det er en del grunner til å tro at vi er i ferd med å stabiliseres, sa Krugman.
The National Bureau of Economic Research, som er USAs offisielle kilde når det gjelder økonomisk kontraksjon og ekspansjon, opplyste bare for en uke siden at det er for tidlig å si at resesjonen er over.
Ifølge NBER startet den amerikanske resesjonen i desember 2007, men byrået kommer som regel med sine bekreftelser flere måneder etter at endringen faktisk har skjedd.
Krugman mener den amerikanske sentralbankens tiltak for å stabilisere finansmarkedet har hjulpet.
- Mange rentemarginer har krympet og de akutte finansielle problemene ser ut til å ha stoppet opp, sier han.
Men det er stadig noen ting å bekymre seg for.
Ledigheten vil stige
Selv om økonomien viser tegn til bedring, vil arbeidsledigheten "nesten sikkert" fortsette å stige, hevder Krugman og legger til at de også er mange grunner til å anta at verdensøkonomien vil fortsette å slite i en lang periode.
Når det gjelder Federal Reserve sin krisehjelp til finansinstitusjonene, som er på over 2 100 milliarder dollar, sier økonomiprofessoren at dette er "litt alarmerende".
- På sikt er det ingen som ønsker at sentralbanken skal være så involvert i lånevirksomheten, men det er "argumentabelt nødvendig" selv om det er et spørsmål om hvor grensen går, sier han.
Inflasjon og renteøkning
FED og de amerikanske myndighetene har forpliktet seg til å bruke til sammen 12 800 milliarder dollar for å få USA ut av resesjonen.
Pengene skal i hovedsak skaffes ved å selge statsobligasjoner.
I markedet er det en økende usikkerhet rundt hva det enorme amerikanske låneopptaket kan medføre av utilsiktede konsekvenser.
- Vi er fremdeles i en forferdelig resesjon. Med alle disse pengene fra økonomiske stimuleringstiltak uten historisk sammenligning, er vi nødt til å få inflasjon, sier fondsforvalter Thomas Nyheim hos Christiania Bank & Trust Co.
- Pengepolitikken til FED og den amerikanske regjeringen er "wildly inflationary", sier seniorrådgiver Jean-Marie Eveillard hos First Eagle Global Fund.
Handelen med fremtidskontraktene (futures) på amerikanske statsobligasjoner viser at investorene nå beregner en sjanse på 35 prosent for at Ben Bernanke & Co øker den amerikanske styringsrenten på sitt neste rentemøte i september, sammenlignet med 15 prosent for en uke siden.
- Det kommer til å være press på Federal Reserve, sier forvalter Peter Jankovskis hos OakBrook Investments.
- Alt som kan ses på som en tvingende nødvendighet for FED til å sette opp renten hurtigere enn de har antydet vil være et tegn på at den økonomiske forbedringen kan gå langsommere, sier Jankovskis til Bloomberg News.
- Det er dette som for meg er "the story of the day", legger han til.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er ned 0,10 prosent.
Dow Jones er opp 0,02 prosent.
Nasdaq Composite er ned 0,38 prosent.
Nasdaq Other Financial er ned 0,26 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er opp 0,51 prosent.
Oljeserviceindeksen, OSX, er ned 0,87 prosent.
Olje og gull ned
WTI-oljen omsettes for 68,09 dollar fatet - ned 35 cent.
Gull omsettes for 952,50 dollar per unse - ned 10 dollar og 10 cent.
En dollar noteres til 6,4330 kroner. En euro noteres til 1,3897 dollar.
