Øst-Europa: - Verre enn Asiakrisen
Det handler ikke lenger om å redde banksystemet, det handler om å redde flere nasjoner fra å lide samme skjebne som Island.
Det internasjonale pengefondet, IMF, er tomt for penger og det snakkes om at Tyskland og Frankrike må gripe inn med pengestøtte til de vaklende EU-nasjonene i øst og i sør.
Ungarn, Polen og Tsjekkia
Rentene på østeuropeiske statsobligasjoner øker dag for dag etter hvert som investorene krever mer og mer i avkastning for å kjøpe dem.
Faren for at en rekke av nasjonene i utkanten av Europa ikke lenger er i stand til å betjene sin gjeld er stor.
For eksempel krever markedsaktørene 0,2 prosent mer i avkastning på ungaske statsobligasjoner i forhold til brasilianske som har en kredittrating fire nivåer under den de ungarske. Ser vi på risikotilleggene mener markedet at Polen har like stor sjanse for å gå konkurs som Serbia, selv om Polen har en kredittrating som er seks nivåer over den serbiske. Forskjellen mellom avkastningen på tsjekkiske og tyske obligasjoner er nå den største siden 2001, skriver Bloomberg News.
Valutakrise
Investorer tapte mer enn 18 prosent på sine investeringer i østeuropeiske statsobligasjoner i fjor, ifølge Merrill Lynch & Co.
Finanskrisen medfører at investorene rømmer fra mindre land og flytter sine investeringer over i dollar eller yen.
Kursen på euro har svekket seg om lag 20 prosent mot dollar og 30 prosent mot yen.
For de mindre europeiske valutaene er det enda verre. Boligeiere i Ungarn og Latvia med lån i japanske yen har opplevd at gjelden deres er nesten doblet siden i sommer.
Siden august har den polske valutaen har svekket seg 35 prosent mot euro, den tsjekkiske økonomien faller i det hurtigste tempo på 10 år og Ungarn har søkt om krisehjelp fra det internasjonale pengefondet, IMF.
- Ungarn er det landet vi følger spesielt tett i øyeblikket, sier analytiker Dietmar Hornung.
Ungarn har allerede fått sin kredittrating nedgradert av både Standard and Poor's og Moody's, og ligger an til enda en nedgradering som vil forverre landets økonomiske situasjon ytterligere.
Hvis ett av EU-landene kollapser vil det slå store sprekker i hele unionen.
Europas subprimemarked
Data fra Bank for International Settlements viser at vesteuropeiske banker står for to tredjedeler av lånene til land i de fremvoksende markeder som Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa.
Til sammen dreier det seg om nærmere 5000 milliarder dollar i lån - en sum som er mer enn dobbelt så stor som verdien av det amerikanske subprimemarkedet hvor krisen opprinnelig startet.
Øst-Europa har lån for til sammen 1600 milliarder dollar i både dollar, euro og sveitsiske franc.
I landenes nasjonalregnskaper er balansen ofte regnet i dollar. Med den økende valutadifferansen begynner tallene å se alvorlig faretruende ut.
Ifølge data fra Citigroup vil det gjennomsnittlige underskuddet på statsbudsjettene i Øst-Europa tilsvare 4,1 prosent av landenes brutto nasjonalprodukt i år - dobbelt så stort som gjennomsnittlig budsjettunderskudd i Latin-Amerika.
EUs regler tillater ikke et budsjettunderskudd som er større enn 3 prosent av BNP.
- Alle styrter mot dørene, forteller markedsstrateg Lars Christiansen hos Danske Bank.
- Markedet har vurdert at den østeuropeiske regionen er Europas subprimemarked, sier han.
I Moskva ble børsen stengt på nytt onsdag etter at aksekursene hadde falt 10 prosent. De andre østeuropeiske markedene har falt til det laveste nivået på mer enn fem år.
Verre enn Asiakrisen
- For oss synes situasjonen i Øst-Europa verre enn Asiakrisen, skriver Credit Suisse i en analyse.
- De asiatiske økonomiene var mer fleksible og fallet i den økonomiske aktiviteten var mye mindre synkronisert enn det er nå, skriver de sveitsiske analytikerne.
- I tillegg hadde IMF og Verdensbanken mer penger tilgjengelig for krisepakker, legger de til.
Den såkalte Asikrisen startet sommeren 1997 da Thailand besluttet å løsrive seg fra fastkurspolitkken mot dollar. Dermed kollapset den thailandske valutaen og finansinstitusjjoner som satt med lån i baht ble påført store tap. Krisen spredde seg til hele Asia og påvirket også de vestlige markedene. Asia-krisen regnes som en av de største økonomiske kriser i historien, til nå.
Men ifølge strategen Neil Mellor hos Bank of New York Mellon er det som nå skjer i Øst-Europa "den største valutakrisen verden har sett".
Merkel og Sarkozy tvinges på banen
Den europeiske sentralbanken, ECB, har påpekt at Maastricht-avtalen forbyr den europeiske unionen å bruke felles offentlige midler til økonomiske redningsaksjoner.
Det kan føre til at lederne for de to største og rikeste EU-landene, Angela Merkel og Nicolas Sarkozy, kan bli tvunget til å gi krisepakker til flere europeiske nasjoner for å hindre at problemene sprer seg i hele unionen.
- Når presset blir stort nok på Tyskland og Frankrike vil de store spillerne redde de mindre perifere spillerne, sier investeringsdirektør Alex Allen hos Eddington Capital Management.
- Du kan ikke la en del av systemet svikte fordi det fører til at hele systemet svikter, forklarer han.
Ifølge Alex Allen er sjansen for at minst en nasjon vil melde seg ut av eurosamarbeidet større enn det markedet regner med.
Nordsjøolje under 40
Prisen på nordsjøolje (brent crude) har onsdag falt under 40 dollar fatet igjen.
Dette presser de store oljeselskapene ned og forsterker børsfallet.
BP ned 4,4 prosent, ENI ned 1,2, Shell ned 1,1 og Total ned 0,02 prosent.
- Oppfatningen i markedet var at selv om den sykliske skaden har presset oljeprisen ned, så var den opprinnelige strukturelle etterspørselsargumentet fremdeles intakt. At oljeprisen fortsetter å falle utfordrer den oppfatningen, sier strateg Bernard McAlinden hos NCB Stockbrokers til MarketWatch.com.
Også de store gruveselskapene svekkes i takt med fallende priser på industrimetaller.
Helsvart i Oslo
På Oslo Børs er det total solformørkelse onsdag etter at solenergikjempen REC har levert et resultat som i seg selv er bra, men som varsler nye problemer for Thorsen & co.
REC-aksjen krasjer - ned over 16 prosent.
Analytiker Einar Kilde Evensen i DnB Nor Markets mener markedet er skuffet over selskapets svake guiding for første og andre kvartal i år.
- Vi har lenge ligget inne med et ganske svakt første halvår, men det virker som om markedet ikke har tatt høyde for det, sier Kilde Evensen til DN.no.
Og det er tungvekterne som sliter tyngst på Oslo Børs i dag.
Marine Harvest ramler 13,5 prosent. Selskapets høye gjeld skremmer aksjonærene og analytikere frykter at selskapet kan komme i konflikt med sine lånebetingelser.
Frontline suser ned 13,5 prosent etter at rederiaksjen er blitt nedgrdaert av meglerhuset Goldman Sachs.
StatoilHydro opplyser at de dropper enda et utbyggingsprosjekt. Denne gangen gjelder det utskiftning av rør på Troll-feltet.
StatoilHydro er ned 0,9 prosent.
Telenor, Norske Skog og Yara er ned henholdsvis 2,7, 6,9 og 1,0 prosent.
Hydro leverer dårligere tall enn forventet. Etterspørselen etter aluminium på verdensbasis faller, noe som også sender prisene brutalt nedover.
Hydro opplyser at det ikke blir utbetalt utbytte til aksjonærene for 2008. Likevel er Hydro-aksjen en av de få som stiger onsdag; opp 1,4 prosent.
Ellers klatrer DnB NOR opp 0,5 prosent, Golden Ocean opp 0,1 og Prosafe opp 0,1 prosent.
Nøkkeltall: Europa
OSEBX i Oslo er ned 1,37 prosent.
OMX 20 i København er ned 1,40 prosent.
OMX 30 i Stockholm er opp 0,65 prosent.
FTSE 100 i London er ned 1,42 prosent.
DAX i Frankfurt er ned 1,08 prosent.
CAC 40 i Paris er ned 0,91 prosent.
Olje ned - gull opp
Nordsjøolje omsettes for 39,99 dollar fatet -ned 1 dollar og 4 cent.
Gull omsettes for dollar 967,90 per unse - opp 40 cent.
En dollar noteres til 7,0415 kroner. En euro noteres til 1,2531 dollar.
