Obama ber Wall Street om hjelp
Det opplyser kilder i den amerikanske regjeringen til The New York Times.
Obamas nye krisepakke til bankene vil trolig være avhengig av støtte fra private investorer, som hedgefond, private equity selskaper og kanskje forsikringsselskaper, skriver avisen.
TARP 2
Obamas bankpakke skal erstatte det såkalte TARP-programmet (Troubled Asset Relief Program), krisepakken på 700 milliarder dollar som Bush-administrasjonen fikk vedtatt i oktober i fjor.
TARP-midlene skulle i utgangspunktet brukes til å kjøpe råtne lånepapirer fra bankene slik at de fikk orden i regnskapene sine igjen, men etter at myndighetene fant ut at situasjonen var verre enn først antatt ble pengene brukt til direkte kapitalinnsprøytninger i bankene.
Det har også vist seg bort i mot umulig å vurdere hva disse sammensatte låneproduktene egentlig er verdt, og politikerne har stilt spørsmål ved om det er en fornuftig bruk av skattebetalernes penger.
I mellomtiden har de råtne papirene blitt værende i bankenes regnskaper, falt enda mer i verdi, og produsert nye nedskrivninger i multimilliardklassen.
Hittil er halvparten av de 700 milliardene brukt. Obama-administrasjonen vil be Kongressen om å få bruke de resterende 350 milliardene til å gjenopplive markedet for de nærmest usalgbare verdipapirene.
Garantert minstepris
Ifølge The New York Times innebærer Obamas TARP-program at myndighetene garanterer en minstepris som gjør at private investorer igjen ser muligheter for fortjeneste i dem.
Det vil gjenopplive det sønderknuste markedet og gjøre bankene mindre avhengige av offentlig støtte.
I tillegg til insentiver for å få de private investorene med i aksjonen for å redde bankene, ventes det finansminister Timothy Geithner vil annonsere flere kapitalinnsprøytninger i enkelte banker, samt støtte boligeiere som trues med tvangssalg.
Det er også sannsynlig at Obama vil øke finansieringen av Bush-administrasjonens program for å øke finansieringen av studielån og kredittkortgjeld.
Mye på spill
De siste meldingene går ut på at Timothy Geithner vil legge frem en skisse til en ny bankredningsplan i morgen, tirsdag.
Det arbeides fremdeles med detaljene, men hovedpunktene vil være å redusere det akutte behovet blant bankene for offentlige nødhjelp, og redusere frykten for at skattebetalerne ender opp med å betale overpris hvis myndighetene kjøper mer av de risikable verdipapirene som ble skapt i de glade subprimdagene mellom 2002 og 2006.
Det er mye som står på spill for Barack Obama i forbindelse med bankpakken.
Uansett hva innholdet i planen blir vil ikke stimuleringstiltakene få noen lagsiktig effekt dersom bankplanen ikke fungerer.
- Den enkle sannheten er at en kapitalistisk økonomi ikke kan vokse på egenhånd uten et banksystem som fungerer, sier sjeføkonom Robert Barbera hos investeringsrådgiverne ITG.
Hvem? Hva? Hvor?
Samtidig øker presset på politikerne, og spesielt på sentralbanken, når det gjelder å forsvare pengene som allerede er brukt, eller garantert for.
Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg vil regningen til skattebetalerne komme opp i nærmere ti tusen milliarder dollar etter at de nye krisepakkene er vedtatt.
Det er 13 ganger mer enn hva nasjonen har brukt på krigføring i Irak og Afganistan, og nok til å nedbetale over 90 prosent av alle boliglån i USA.
Men bare krisepakken på 700 milliarder dollar, og skatteletter for 168 milliarder har vært oppe til avstemning og godkjennelse blant politikerne.
De resterende åtte tusen milliarder dollar er penger som er knyttet til låneprogrammer og garantiordninger i regi av sentralbanken (FED) og sikringsfondet (FDIC).
Verken FED eller FDIC vil opplyse hvem som har mottatt penger, eller hvor mye.
- Vi har sett penger forsinne ut bakdøren fra Bush-regjeringen som mangler sidestykke i historien, sier demokratenes senator Byron Durgan, ifølge Bloomberg News.
- Ingen vet hva som kom ut av styremøtene i Federal Reserve, til hvem eller til hvilket formål. Hvor mye har FDIC delt ut? Hvor mye fra TARP? Når? Hvorfor?
Nyhetsbyrået Bloomberg har saksøkt den amerikanske sentralbanken for brudd på offentlighetsloven.
Usikkerheten dreper
Mens Obama og hans folk jobber på spreng i Washington, ligger aksjemarkedet på Wall Street i New York fullstendig flatt.
Dollarkursen svekkes, prisen på amerikanske statsobligasjoner faller, og prisen på råvarer som olje, gull, kobber og aluminium daler ned.
- Det har bokstavlig talt vært en ny lekkasje hver dag den siste måneden om hvordan den finansielle redningsplanen vil se ut, skriver seniorøkonom Stephan Stanley hos Royal Bank of Scotland i et analysenotat.
- Det faktum at planene stadig forandres forteller oss at gutta som bestemmer ikke har noen lettvinte løsninger, skriver Stanley, ifølge The Wall Street Journal.
- De nye planene vil selvsagt ikke fikse alt på 24 timer, men det vil være en begynnelse på å gjenopprette tilliten, sier økonom Peter Cardillo hos Avalon Partners til MarketWatch.com.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er opp 0,15 prosent.
Dow Jones er ned 0,15 prosent.
Nasdaq Composite er opp 0,04 prosent.
Nasdaq Other Financial er ned 0,62 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er opp 0,44 prosent.
Oljeserviceindeksen, OSX, er opp 0,14 prosent.
Olje og gull ned
WTI-olje omsettes for 39,66 dollar fatet -ned 51 cent.
Gull omsettes for 895,90 dollar per unse - ned 18 dollar og 40 cent.
En dollar noteres til 6,6529 kroner. En euro noteres til 1,3026 dollar.
