Neste års vinneraksjer
Den gjennomsnittlige oppgangen for aksjene på Oslo Børs har siden 1996 til november 2008 ligget på 21 % per år (se egen rammesak), og det er små selskap med liten omsetning som dominerer vinner- og taperlistene, her definert som de 10 aksjene som h.h.v. stiger og synker mest i et kalenderår. Det er ikke uvanlig at flere av aksjene på både vinnerlista og på taperlista har gjennomsnittlig omsetning på under 1 million kr per dag.
Aksjer som har vært på vinnerlisten har i snitt steget med over 32 % det påfølgende året. Det ser med andre ord ut som om den positive trenden fortsetter for vinneraksjer det kommende året. Ikke bare fortsetter oppgangen, men de stiger markant mer enn gjennomsnittet for aksjene på børsen.Aksjene som falt mest får et etterlengtet løft året etter. Statistikken viser at disse i snitt stiger med 24 % det påfølgende året. Oppgangen er som vi ser noe større en den generelle oppgangen på Oslo Børs.
Januar-fenomenet
Januar er vanligvis en god måned på Oslo Børs, med en snittoppgang på over fem prosent. For de andre månedene er utslagene mindre. Det samme januar-mønsteret gjelder for fjorårets vinnere og tapere, men de stiger mer en gjennomsnittet, og det er fjorårets tapere som i snitt stiger mest i denne måneden. Snittet for fjorårets tapere var hele 8,3 % oppgang i januar. Vinnerne fra i fjor nøyde seg med en oppgang på 7,1 prosent.Februar
Fredrik Tyvand synes februarutviklingen er enda mer interessant. Gjennomsnittlig stigning for alle aksjene på Oslo Børs i februar er 1,6 prosent, og det gjør februar til en ganske gjennomsnittlig måned. Fjorårets vinnere derimot, forsetter oppgangen fra januar. I snitt stiger de like mye i februar som i januar, det vil si noe over 7 prosent. Dette er ikke tilfellet for taperaksjene. Tvert imot så faller de i snitt nesten 3 prosent i februar og med nesten 2 prosent i mars, selv om snittet for alle aksjer er opp cirka 1,5 prosent begge månedene. Resten av året utvikler fjorårets vinneraksjer og taperaksjer seg forholdsvis likt med gjennomsnittet.Andre børser
For å sjekke om dette har en allmenn gyldighet, gjentok Investtech beregningene for børsene i Stockholm, København, Helsingfors og Amsterdam.- Det mest iøynefallende var at fjorårets tapere utviklet seg negativt i februar på alle disse børsene, slik vi har sett på Oslo Børs, selv om gjennomsnittsavkastningen for alle aksjene var positiv. I januar er gjennomsnittlig avkastning positiv for både fjorårsvinnere og fjorårstapere, sier Tyvand.
Les om hvilke aksjer som vil stige her.
VekstDen gjennomsnittelige oppgangen for aksjene på Oslo Børs har siden 1996 til november 2008 ligget på 21% per år. Dette tallet synes kanskje høyt, men "lyver". Det er basert på aritmetisk gjennomsnitt, ikke geometrisk. Forskjellen på de to gjennomsnittene:En oppgang på 100 % ett år og 50 % nedgang neste år vil gi et aritmetisk snitt på +25 %, mens aksjen altså vil være tilbake på start. Aritmetisk snitt er brukt for å få sammenlignbare tall. Et geometrisk gjennomsnitt for hovedindeksen på Oslo Børs gir en årlig avkastning på 6,7 %, og beskriver den reelle verdiutvikling en investor ville hatt.
Investtech har brukt kurshistorikk for Oslo Børs fra 1.1.1995 til 13.11.2008 og for hvert år sett på de 10 aksjene med best og dårligst utvikling. De har kun sett på aksjer med en gjennomsnittlig omsetning på minst 100.000 kroner per dag.For å sjekke om dette er et spesielt fenomen for Oslo Børs eller om det har noe mer allmenn gyldighet, gjentok de beregningene for børsene i henholdsvis Stockholm, København, Helsingfors og Amsterdam.Veksttallene er ikke vektet, og kan dermed ikke sammenlignes med indeksene for Oslo Børs, for eksempel OSEBX, der aksjene vektes ut fra selskapenes størrelse. I denne rapporten teller et lite selskap like mye som et stort.
Investtech
Et av landets fremste miljøer i teknisk aksjeanalyse. Stifteren, Geir Linløkken, er med i Børsspeilet til Økonomisk Rapport.
