Børs? Nei, takk
Mens svenske børsnoterte selskaper sliter med lave aksjeverdier, rykker representanter for fire private selskaper ut i Affärsvärlden og argumenter hvorfor de er lykkelige etter at de trakk seg fra børsen.
Børsen er kortsiktig. Det er trist, men sånn er det, sier Salvatore Grimaldi som kjøpte ut sitt sykkel- og fritidsselskap Monark Stiga fra børsen i 1999.
Mens man ofte trenger tid til å finne riktig strategi, vil børsen ikke være med på langsiktige strukturendringer, klager han.
- Store endringer gjør man best utenfor børsen, mener han.
Bonnier-familien trakk medieselskapet ut av børsen i 1997, delvis fordi den mente at børsen ikke verdsatte aksjen nok.
- Det fantes alltid en mistenksomhet på aksjemarkedet, sier Carl-Johan Bonnier.
Og nettopp en for lav aksjekurs var en av grunnene til at Spendrup-familien kjøpte ut ølbryggeriet Spendrups i 2001.
- Vi opplevde at den lave aksjekursen gjorde at vi ikke kunne diskutere oppkjøp og fusjoner. Det ble en belastning, sier Ulf Spendrup.
De tre får støtte fra Carl Bennet som fusjonerte to selskaper, Sorb og Troponor - noe han ikke kunne ha gjort like lett hvis de var børsnoterte, hevder han.
Blant de største fordelene, ifølge Bonnier, er at ledelsen ikke behøver å begrense seg når man skal uttale seg.
- Det er ganske fint å slippe alle informasjonsregler og ikke veie hvert ord, sier han.
