Bonus for de kortsiktige

Svenske Skandia er blitt en suksess etter at Storebrand-sjef Jan Erik Langangen ble sparket etter overtakelsesforsøket tidlig på 90-tallet. Særlig for selskapets ledere har Skandia under Björn Wolrath (bildet) vært en gullgruve uten sidestykke i Norden - og uten at de langsiktige eierne kan sies å ha fått all verden igjen.

Det vil si: På et tidspunkt kunne de fått enorm uttelling dersom de hadde solgt sine aksjer. Mellom januar 1997 og juni 2000 økte kursen med 1100 prosent. For dem som ikke benyttet sjansen, har det påfølgende året vært et mareritt. Kursen er falt med nærmere 80 prosent. Det er også veldig dårlig når vi sammenligner med andre forsikringsselskaper.

Nedturen skyldes mange ting. Kanskje bidro billigsalget av eierposten i Orkla (ca. 300 mill. til Røkke?), kanskje var det interne maktkamper som til slutt førte til at den suksessrike USA-sjefen Jan Carendi nå i høst forlot selskapet?

Eller betydde opsjonsprogrammet noe i negativ forstand? Toppunktet i kursen inntraff faktisk bare en drøy måned etter at ledelsens opsjonsprogram utløp, og det hadde vært særdeles lønnsomt: 859 millioner kroner kunne lederne dele på.

Slik kan altså et bonus- og opsjonsprogram bidra til kortsiktighet, der ledelsen beriker seg enormt mens eierne sitter igjen med smulene. I nedgangstider lærer aksjonærer å svelge mange bitre piller!