Bernankes dollar-dilemma

Publisert: 17. september 2007 kl 09.04
Oppdatert: 8. september 2009 kl 13.44

Uroen i kredittmarkedet har skapt et kraftig forventningspress til at den amerikanske sentralbanken, FED må kutte renten i morgen, tirsdag. Men sentralbanksjef Ben Bernake har imidlertid et stort dilemma: Dollarkursen, påpekere den norske finanseksperten i New York, Espen Gaarder Haug.

- La seddelpressen løpe?

- Drifts- og handelsbalansen går allerede med dundrende underskudd, og dollarkursen er allerede historisk meget svak. På kort sikt kan Bernanke roe ned kredittmarkedene ved å sprøyte inn enda mer likviditet, ved å kutte renten, samt andre tiltak. Dette betyr indirekte å la seddelpressen løpe, sier Haug til Orapp.no.
- Ved å tilføre likviditet skyves således problemet kun forover og eventuelt over i andre markeder. Om sentralbankene, med FED i spissen, skulle velge og pøse på med likviditet kan det klart hjelpe mange finansinstitusjoner. Det kan også gi drahjelp til et nervøst aksjemarked. Mer penger i systemet kan imidlertid bety enda svakere dollar, noe markedet alt i ferd med å neddiskontere, sier han.

- Fare for stagflasjon

- USA og resten av verden kan heller ikke forvente å importere lav inflasjon fra Kina fremover, påpeker Haug.
- Inflasjonen i Kina har skutt i været. Dette vil trolig slå ut i høyere priser på importerte varer til USA og Europa.
- Om USA og andre sentralbanker velger å pøse på med likviditet er det en viss fare for at man kan få stagflasjon, det vil si inflasjon samtidig med nedgang i økonomien. Men hva er alternativet om FED ikke fyller på med likviditet - fare for resesjon og deflasjon? spør Espen Haug for å illustrere Ben Bernakes dilemma.

- Tøffe tider

Espen Gaarder Haug, som har doktorgrad fra NTNU, har 16 års erfaring som forvalter og researcher på Wall Street, og er en av verdens fremste eksperter i finansiell matematikk, mener vi sannsynligvis må belage oss på tøffe tider fremover.
- FED kan prøve å skyve problemene foran seg, eller prøve å skyve dem over i andre markeder, som valuta. Men på sikt kan eneste medisin bli det samme råd som Lefingwell - en partner i Wall Street-firmaet J. P . Morgan - ga til USA's president etter at kreditboblen sprakk sommeren 1930, og økonomien kom inn i en nedadgående resesjons-spiral:

Saken fortsetter under annonsen

" Get people to stop watching the stock ticker, listening to the
radio, drinking gin, and dancing to jazz....and return to the old
economy based upon saving and working"

- Se korthuset falle

- Når ting er skakk-kjørt er det på sikt kanskje eneste utvei å løse de fundamentale og underliggende problemene. Og de kan ikke løses ved simpelthen å trykke mer penger. Det vil si, man må muligens returnere til fokus på ekte verdiskapning og sparing, selv om det vil kunne medføre at man må se korthuset falle, sier Espen Haug.

- Norge minner om USA

Espen Haug har de siste årene vært bosatt i Greenwich Connecticut, utenfor New York. Han synes Norge minner om USA for ett år eller to tilbake.
- Folk er jo mer opptatt av å studere eiendomspriser enn å jobbe hardt og spare. Vi blir ikke reelt sett rikere av at vi skyver prislappen oppover på husene til hverandre, og ved å stadig ta opp mer og mer lån. Det er trolig allerde for sent for Norge å lœre av det som er ferd med å skje i USA, mener Haug.

- Norsk kredittkrise?

- Opplåningen i privatsektoren i Norge har økt eksplosivt de siste årene. Opplåningen og dermed boligboblen er trolig i ferd med å sprekke. Om opplåningstoppen er nådd er det fare for at vi, i tillegg til de globale kredittproblemene, også vil få en sterk lokal kredittkontraksjon, fremhever Espen Haug.

Saken fortsetter under annonsen

-Vil få en overraskelse

- De som tror Norge vil stå utenfor, vil kunne få seg en overraskelse. Alt ser ut til å gå som det suser for Norge akkurat nå. Problemet er at mye av oppgangen er skapt av stigende opplåning i privat sektor, presiserer Haug.

- Oljefondet kan få en smell

- I motsetning til USA har vi heldigvis betydelig penger på bok i oljefondet som kan benyttes til å dempe mulig nedgang. Men en stadig større andel av oljefondet er i midlertid i ferd med å investeres i aksjer i utlandet. Selv oljebufferen vil derfor kunne få seg en betydelig smell, sier Espen Haug til Orapp.no.