Upopulært pensjonsutspill

Hovedorganisasjonene Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Unio har liten sans for forslaget fra YS om å endre pensjonsvilkårene for offentlig ansatte. Dette skriver Dagens Næringsliv onsdag.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim hadde i går et innspill om endringer som ville innebære at de som har offentlig pensjon, kunne jobbe i tillegg til å motta pensjon.Dagens pensjonsordninger gir få muligheter til inntjening ved siden av pensjon.

Kald skulder fra NTL og Unio

Unio-leder Anders Folkestad er ikke begeistret over forslaget og vil beholde den nåværende ordningen:

-Dette er faste, gode og forutsigbare pensjonsordninger, med 66 prosent av lønn og 30 års opptjening, sier han til Dagens Næringsliv.

Også tidligpensjonsordningen Afp, der det et et svært lavt tak for tilleggsinntjening, mener Folkestad fungerer godt nok.

-Det løses gjennom kombinasjoner som for eksempel 40 prosent jobb og 60 prosent Afp, sier han, og tilføyer at denne ordningen også  bidrar til at flere står lenger i jobb.

NTL-leder John Leirvaag vil heller ikke endre dagens ordning:

-Dagens ordning gir trygghet og sikkerhet. Jeg har aldri hørt noe folkekrav i LO om å øke muligheten til å arbeide ved siden av pensjon, sier Leirvaag.

Leder Knut Aarbakke i Akademikerne ønsker derimot å se på muligheten for endringer i dagens pensjonsordning for offentlig ansatte:

-I valget mellom ulike goder og onder gikk vi inn for å videreføre hovedtrekkene i den gamle ordningen. Vi ser at det er svakheter ved løsningen, sier Aarbakke til Aftenposten.

Vil ikke gi i pose og sekk

En annen effekt av ekstra jobbing etter 67 år, ble belyst i Aftenposten i går.

Det viser at hvert ekstra år i jobb gir en betydelig lavere samlet pensjon.

Arbeidsdepartementet vil ikke endre dagens ordning som medfører synkende tjenestepensjon for ekstra jobbing etter 67 år.

- Effekten som er omtalt i Aftenposten, oppstår bare hvis man jobber i offentlig  sektor og tar ut folketrygd samtidig. Hvis man i stedet venter med å ta ut folketrygdens alderspensjon til man slutter i jobb, får man minst 66 prosent pensjon og ingen slik reduksjon, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet til Aftenposten onsdag.

- Både å videreføre en ordning der pensjonen bestemmes av sluttlønn og et fast antall opptjeningsår, og samtidig utnytte fordelene med fullt fleksibelt uttak som vi har fått i privat sektor, ville være å få i pose og sekk, sier han.