Sjefen får være detektiv

Sjefen kan snuse i datalogger og gjøre spørreundersøkelser blant kolleger for å sjekke mistanker om ansatte misligholder jobben, slår en fersk dom fra Oslo tingrett fast.

Terskelen for sjefens rett til kontroll av ansatte er lavere når han har konkret mistanke om at arbeidstaker har misligholdt sin arbeidsavtale, heter det i dommen.

Rettssaken med 13 vitner gjelder en ansatt kontorsjef ved et billakkeringsverksted som fikk påpakning av sjefen fordi hun ikke hadde trukket seg tilstrekkelig for feriedager.

Kontorsjefen hadde et fravær på 78 dager, hvor hun ikke hadde trukket lønn for 68 av dem.
Sjefen mente også at hun var for lite på jobb, og ikke de foreskrevne 37,5 timer pr uke.

Billakkeringssjefen var mye ute av kontoret og kunne ikke sjekke dette.

Ble detektiv

Isteden engasjerte han et datasøkfirma som spesialiserer seg innen ettersporing av elektroniske spor, til å undersøke kontorsjefens fravær gjennom 2005. Kontorsjefens arbeidsoppgaver forutsatte utstrakt bruk av PC - og via sporing av automatisk lagrede tidsstempler i dataloggen - fant de et fravær på rundt 30 prosent.

Sjefen foretok også en spørreundersøkelse blant ansatte rundt deres observasjoner av kontorsjefens tilstedeværelse. I spørreskjemaet var ansatte også invitert til å komme med eventuelle positive eller negative bemerkninger om kontorsjefen.

Kontorsjefen - som var den ansvarlige for timeregistrering av alle verkstedets 17 ansatte og lønnsutbetalinger - ble suspendert mens undersøkelsene ble gjort våren 2006. Hun ble etter undersøkelsene likevel tilbudt å kunne forsette i stillingen, men med endrede oppgaver og mindre ansvar.

Kontorsjefen hevdet at undersøkelsene var ren mobbing og trakassering av henne, i den hensikt å presse henne ut av stillingen. I juni i fjor saksøkte hun billakkeringsfirmaet med krav om erstatning for trakassering og for en usaklig endring av stillingen - altså endringsoppsigelse.

Ble dyrt

Retten kom til at mistanken om mye fravær var berettiget, og at bedriften var berettiget til å gå igjennom dataloggene for hele 2005.

Videre var det i orden at bedriften spurte de ansatte om deres observasjoner av kontorsjefens tilstedeværelse.

- I en lederstilling som xx har som kontorsjef, er dette et alvorlig tillitsbrudd, heter det i dommen.

Retten frifant bedriften på alle punkter og dømte kontorsjefen til å betale saksomkostninger, advokatutgifter og lønnstap på 188 000 kr - tilsammen 633 000 kr.

- Dette viser nok at angrep ikke alltid er det beste forsvar. Her fikk den ansatte tilbud om å komme tilbake i stillingen med en advarsel, men forlot isteden bedriften og tok ut søksmål for mobbing, sier advokat for arbeidsgiveren, Nicolay Skarning til Ukeavisen Ledelse.

- Dommen er interessant fordi den gir den arbeidsgiver som har mistanke om uregelmessigheter en adgang til å sjekke de faktiske forhold gjennom tilgjengelige elektroniske data, påpeker han.

Føringer om mobbing

Mistankene som sjefen hadde var vel funderte, og representerte dermed verken mobbing eller trakassering, heter det i dommen.

- Dommen gir noen prinsipielle føringer når det gjelder hva som kan regnes som mobbing, sier Skarning.

Retten la til grunn Arbeidstilsynets definisjon av mobbing, som er relativt snever, påpeker advokaten. Der heter det:

«Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen, ar offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Dersom partene som står mot hverandre, er like sterke, eller det handler om. enkeltstående episoder, defineres dette ikke som mobbing.»

• Arbeidsmiljølovens § 9-1 regulerer arbeidsgivers adgang til slike kontrolltiltak.