Regjeringen utreder aldersgrensene

Det skriver Dagsavisen.

Den ferske statssekretæren i den blåblå regjeringen, Astrid Nøklebye Heiberg (77), er et eksempel på at det er mulig å arbeide lenge etter fylte 67 år. Hun har ingen planer om å legge inn årene:

– Min forventede levealder er 86 år, så jeg kan ta to perioder som statssekretær. Jeg tenker ikke kortsiktig, sier hun til Dagsavisen.

Torsdag offentliggjøres Seniorpolitisk barometer, som er senter for seniorpolitikks (SSP) årlige målinger av arbeidstakernes holdninger til ulike seniorspørsmål.

Les også: Nordmenn ønsker å jobbe lengre

Målingen viser at det i dag er dobbelt så mange som vil oppheve den øvre aldersgrensen i arbeidslivet enn som vil beholde den.

Det har skjedd store holdningsendringer i dette spørsmålet. For ti år siden var det et flertall mot å oppheve aldersgrensen, skriver avisen.

– Jeg mener det nå er på høy tid at Stortinget opphever den øvre aldersgrensen. Stadig flere ønsker å jobbe ut over 67 eller 70 år. Med den aldersbølgen vi får i årene som kommer, blir det også viktig for samfunnet at flere gjør det, sier Knut Aarbakke, leder for Akademikerne til Dagsavisen.

Den nye regjeringen er også opptatt av at vi skal kunne stå lenger i jobb:

– Vi har bedre helse, lever lengre og har gjennomført en pensjonsreform til vi blir 75 år. Det er derfor etter regjeringens mening god grunn til å se på hvordan vi skal få flere til å stå lengre i arbeid. Vi vil gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser i arbeidslivet i samråd med partene, blant annet for å unngå at seniorer diskrimineres ved ansettelse, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeidsdepartementet til Dagsavisen.