Mer lønnsomt å bli sykemeldt enn arbeidsledig
I forhold til folketallet er det nemlig ingen andre land som har flere mottakere av helserelaterte stønader enn Norge. I 2011-budsjettet for folketrygden er 12 milliarder kroner satt av til arbeidsledighetstrygd, mens posten for sykepenger og uføretrygd er på 132 milliarder. Mens OECD-landene i gjennomsnitt brukte tre ganger så mye penger på overføringer til syke og uføre som på arbeidsledighetstrygd i 2007, brukte Norge 24 ganger så mye. Det skriver Vårt Land.
For lønnsomt
Aksel Hatland ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) mener årsaken er at det er mye mer lønnsomt å bli sykemeldt enn å melde seg arbeidsløs her i landet.
– Mens sykemeldte mottar stønad tilsvarende 100 prosent av lønnen det første året, får arbeidsledige omtrent 62 prosent av tidligere lønn. Kravene og pliktene for å få dagpenger er dessuten større og flere, og etter to år har en ikke lenger rett på dagpenger. Som sykemeldt går en gjerne over til andre stønadsordninger, sier Hatland til Vårt Land.
Hatland mener forskjellene på syke- og dagpenger må gjøres mindre dersom en skal få ned størrelsen på de helserelaterte trygdeytelsene.
Mindre oppmerksomhet
Forsker Knut Røed ved Frischsenteret mener den økningen vi nå ser i sykefraværet, kan skyldes mindre oppmerksomhet rundt problemet. Fra første kvartal 2009 til første kvartal 2010 sank nemlig sykefraværet fra 7,7 til 7 prosent. Flere pekte den gang på at regjeringens oppmerksomhet og tiltak rundt sykefraværet bidro til nedgangen. Når sykefraværet nå øker igjen, kan det ha sammenheng med at «oppmerksomhetseffekten» er i ferd med å forsvinne, mener Røed.
– Reduksjonen vi har sett i sykefraværet det siste halvannet året har etter alt å dømme sammenheng med søkelyset vi har hatt på forebyggende arbeid og på bruk av gradert sykemelding. Men «oppmerksomhetseffekten» må forventes å avta over tid. Det er kanskje det vi opplever nå, sier Røed til Dagens Næringsliv.
Røed etterlyser sterkere virkemidler og mener det er nødvendig å ansvarliggjøre arbeidsgivere for noe av kostnadene knyttet til langtids sykefravær for å gjøre det mer lønnsomt å få til inkludering på arbeidsplassene, skriver DN.
