Industrien vil ha nytt forhandlingssystem

– Vi må gå i tenkeboksen og vurdere grundig hvordan vi i framtiden skal forhandle om lønn i norsk arbeidsliv, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som organiserer om lag 2000 NHO-bedrifter med flere enn 100.000 ansatte til sammen.

Han mener tiden er inne for å diskutere endringer i den såkalte frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt industri setter standarden for øvrige lønnsoppgjør.

– I 15 år har vi hatt lønnsoppgjør som har vært mye dyrere enn i landene vi konkurrerer mot. Fra 2006 til i dag har konkurranseevnen blitt svekket med 20 prosent. På et eller annet tidspunkt trår vi over en tålegrense. Det vil ramme både industrien og samfunnet for øvrig, sier han til NTB.

– Langsiktighet

Ifølge Lier-Hansen vil det på sikt være nødvendig å etablere lengre avtaleperioder med større innslag av lokale forhandlinger for å motvirke tap av arbeidsplasser.

– Jeg mener vi må sørge for mer langsiktighet i lønnsdannelsen. I Sverige og Danmark forhandler de for flere år av gangen, og det gjør det vanskeligere å hele tiden overby hverandre, sier han.

Industri-talsmannen mener systemet med generelle tillegg gitt i sentrale forhandlinger har klare svakheter.

– Dette handler ikke om å være gjerrig, men vi må ikke gi generelle tillegg ut ifra at alle bedrifter er like konkurransedyktige. Da får heller de som tåler det, betale mest, men dette må skje lokalt. Den lønnsdannelsen som avviker fra snittet, må komme i bedrifter som kan bære det, sier han.

– Ikke skremsler

I Norge er sysselsettingsraten rekordhøy, arbeidsledigheten lav og mange bedrifter går så det griner. Likevel avviser Lier-Hansen at han driver med skremselspropaganda.

– Absolutt ikke. Akkurat nå går det bra fordi økonomien bæres fram av enorme olje- og gassinntekter, men i framtiden må vi tilpasse oss lønnsnivået hos våre konkurrentland.

– Det er like komplisert å definere tålegrensa for lønnsnivået i industrien som å definere tålegrensa for hva naturen tåler. Derfor må vi være føre var i slike spørsmål, fortsetter han.

Rammen for årets lønnsoppgjør i privat sektor ser ut til å ligge på rundt 3,65 prosent. I stat- og kommuneoppgjørene ble fasiten henholdsvis 4 og 4,3 prosent.

Økte rammer i offentlig sektor var da også et krav fra arbeidstakerorganisasjonene, som viste til at frontfagoppgjøret har en lei tendens til å ese ut etter lokale forhandlinger.

Troverdighetsproblem

Stein Lier-Hansen medgir at frontfagene må ta sin del av skylden for at rammen ble sprengt under forhandlingene i offentlig sektor og at modellen dermed har et troverdighetsproblem.

– Jeg har sansen for kravet om at frontfagoppgjøret må bli mer forutsigbart, men offentlig sektor må forstå at det ikke er mulig over tid å ha en lønnsutvikling som avviker fra den i konkurranseutsatt næring, sier Lier-Hansen.

Han mener det kommer hele samfunnet til gode om lønnsutviklingen i større grad harmonerer med den i andre land.

– Vi må få folk flest til å forstå at Norge over tid ikke er tjent med et skyhøyt lønnsnivå. Da må vi finne fram til en metode som både skaper større troverdighet for frontfaget og som gjør at lønnsutviklingen ikke betydelig høyere enn i andre land. (©NTB)