Fellesforbundet vil tvinge andre til ansvarlighet
– Dagens tariffsystem er ikke lenger bærekraftig. Dette forslaget er en erkjennelse av at noe må gjøres, sier leder Arve Bakke i det mektige Fellesforbundet til NTB.
Han har sett seg lei på at yrkesgrupper som ikke omfattes av verkstedoverenskomsten henter ut mer enn det som blir definert som forsvarlig i det sentrale oppgjøret, frontfagsoppgjøret. Derfor foreslår han grunnleggende endringer i tariffsystemet som vil medføre at flere yrkesgrupper på samme arbeidsplass vil bli omfattet av samme tariffavtale og dermed like ansvarlige for ikke å sprenge rammen.
Saken kommer trolig til å bli den viktigste når Fellesforbundet samles til landsmøte i Oslo den andre uka i oktober. Dersom tariffreformen skal settes ut i livet må den til sjuende og sist vedtas av LO-kongressen tidligst i 2013.
Funksjonærene dra fra
Lønnsstatistikk de siste årene viser at nettopp funksjonærene har gått mer opp i lønn enn sine kollegaer «på gølvet». Sistnevnte er i stor grad bundet av rammene i frontfagsoppgjøret – hvor arbeidsgivere og arbeidstakere i industrien forhandler seg fram til hvor stor lønnsøkningen kan være uten at konkurranseutsatt næring blir skadelidende.
– Det er arbeidsgiverne i norsk industri, som sier hvor stor rammen bør være. Så prøver vi å tøye den litt gjennom forhandlinger. Men til slutt må det være den rammen vi kommer fram til som gjelder, enten det er for Fellesforbundet, Handel og Kontor, NITO, Tekna eller FLT. Det er jo ikke sånn at arbeidsgiverne plutselig har mer penger å dele ut et par-tre uker etter det sentrale oppgjøret, sier Bakke.
De andre forbundene Bakke nevner organiserer blant annet ingeniører (NITO og Tekna), arkitekter (Tekna), arbeidsledere og såkalte tekniske funksjonærer (FLT).
Sprenger rammene
Bakke peker på at også offentlig sektor har vært lønnsdrivende de siste årene. Han advarer mot at lojaliteten til dagen tariffsystem er sviktende.
Etter hovedoppgjøret i våres satte frontfaget rammen til 3,6 prosent, men da staten og kommunene var ferdige med sine forhandlinger hadde de skaffet seg rammer på henholdsvis 3,7 og 4,5 prosent. Industrifunksjonærenes lønnsvekst i år er beregnet til 4,3 prosent av Teknisk beregningsutvalg, men det er betydelige variasjoner mellom forskjellige grupper i det private næringslivet. Ansatte i bank og forsikringsbransjen fikk 5,9 prosent mer i lønn.
Vårens oppgjør fikk bransje- og industripolitisk direktør Knut E. Sunde i Norsk industri til å advare mot at vi nærmer oss «lønnsrammer som bare hører hjemme i en høykonjunktur». Da var det gått bare et par år siden partene i arbeidslivet ble enige om vise moderasjon fordi bankvesenet og industrien var rammet av den verdensomspennende økonomiske krisen.
Sviktende lojalitet
Bakke frykter nå for lojaliteten til tariffsystemet, ikke bare hos andre arbeidstakergrupper, men også blant sine egne medlemmer.
– Hvorfor skal de gå i front og vise ansvarlighet når alle andre grupper får mer enn dem? Noen må gå i front fordi det må settes en ramme for hva Norge har råd til å påføre industrien av økte personalkostnader. Men det er ikke lenger innlysende at de som i dag har fått oppgaven med å være frontfag, faktisk vil være det i framtida, sier Bakke. (©NTB)
