– Nedbemanninger fører til smittsom trygd

Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger trakk denne konklusjonen i et foredrag onsdag på årskonferansen til NHO.

– Menneskets motivasjon til å jobbe og betale skatt etter beste evne, er betinget av at andre også jobber og bidrar til felleskassen etter beste evne, mener professoren.

– Når man ser mange rundt seg som lever på trygd, kan man selv miste motivasjonen til å jobbe og bidra til felleskassen. Dette må vi snart begynne å ta inn over oss fordi smitteeffekten kan føre til utvikling av fraværskultur, sa hun.

– Kan undergrave velferdsstaten

Hun hevdet at vi kan få, og kanskje allerede har fått, lokalsamfunn der det ikke føles viktig å gå på jobb fordi så mange ikke har noe arbeid å gå til. Rege advarte mot at en slik utvikling kan være med å undergrave hele velferdsstaten.

Hennes løsning er at det i større grad må lønne seg å være på jobb.

– Ulempen er at dette vil ha sosialt uheldige sider. Kanskje vi likevel må betale denne prisen for å unngå at gratispassasjerer undergraver velferdsstaten. Kanskje dette er prisen vi må betale for å få en bærekraftig velferdsstat som ikke bruker penger som tilhører fremtidige generasjoner, spissformulerte hun.

Kjent fra før

Det er vel kjent at de som mister jobben på grunn av nedbemanning, har mye større sannsynlighet for å bli uføretrygdet enn andre. Om ledigheten er lav eller høy spiller liten rolle, viser en forskningsartikkel som ble gjengitt i Navs eget tidsskrift Arbeid og velferd i desember i fjor.

Veien til uføretrygd er kortere for menn enn for kvinner etter nedbemanning. Risikoen øker også med alderen, og det er størst fare for at personer med lav utdanning rammes hardest.

Artikkelen er en gjennomgang av studier som er gjort de siste 20-30 årene om sammenhengen mellom nedbemanning og helserelaterte ytelser.

Artikkelen konkluderer med at nedbemanningen også påvirker dem som beholder jobben, men at det ikke er grunnlag for å si at nedbemanning generelt øker sykefraværet. (©NTB)