Angrer yrkesretning – vil heller bli ingeniør

17 prosent ville studert til å bli ingeniør i stedet for å ta den utdannelsen de har i dag. Ingen andre studieretninger er like populære.

Det viser en landsdekkende undersøkelse blant 1600 ledere og 1000 arbeidstakere som Respons Analyse gjorde for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice i april og mai 2012.

Blant menn er det 28 prosent som ville valgt ingeniørutdanning, mens kvinneandelen er på 8 prosent. På andreplass kommer økonomiutdanning med 9 prosent, på tredje håndverkerutdanning med 8 prosent.

Undersøkelsen viser at spesielt unge arbeidstakere under 35 år har et annet arbeid enn de har utdannet seg til.

Hvorvidt det er frivillig at man ikke jobber med noe som er relatert til utdannelsen, eller om det er fordi man fortsatt venter på drømmejobben vites ikke.

- Taller er uansett høyt sier direktør Stein Andrè Haugerud i Proffice. - Når vi samtidig vet at halvparten av alle ansatte gjerne hadde studert noe annet hadde de kunnet velge på nytt, er det også sannsynlig at en god del rett og slett har forlatt den yrkesretningen de pekte ut for seg selv i sin tid, tilføyer han.

Studievalgene ble likevel ikke tatt helt i blinde i sin tid. De aller fleste, 75 prosent, begrunner det med interesse for fagfeltet. Deretter kommer trygg jobb grunnet behovet for arbeidskraft innen dette feltet (30 prosent), og på tredjeplass muligheter for høy lønn (19 prosent).

President i Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO), Marit Stykket, synes tallene er gledelige. Samtidig skulle hun ønske at unge mennesker fikk den nødvendige innsikten i realfag på et tidligere tidspunkt, slik at de slapp å angre senere i livet.

- Når vi vet at det er et behov for mange tusen ingeniører i Norge, er det klart at det er synd at så mange skulle ønske de valgte ingeniørutdanning. Det forteller meg at vi må gjøre noe med holdningene til realfagene blant unge mennesker, sier Stykket.

Undersøkelsen viser at nær halvparten av norske ledere er bekymret for at virksomheten ikke vil få tilgang til ansatte med nok og riktig kompetanse de neste årene. En tredjedel mangler en strategi for hvordan de skal løse denne utfordringen.

44 prosent er bekymret. Innen olje og gass er hele 58 prosent redd for at det blir en kompetansebrist i næringen.

- Denne bekymringen gjenspeiler arbeidsmarkedet slik vi opplever det, sier Haugerud.

Undersøkelsen viser at mange norske virksomheter allerede er godt i gang med å rekruttere fra utlandet. 20 prosent av lederne har aktivt hentet inn arbeidskraft fra utlandet, mens 28 prosent har rekruttert arbeidsinnvandrere som allerede er i Norge. Olje- og gassbransjen er de ivrigste, her svarer 58 prosent av lederne at de allerede har hentet folk fra utlandet.

Det finnes flere tiltak en virksomhet kan iverksette for å forberede seg på en eventuell kompetansebrist. Undersøkelsen viser at 54 prosent har en strategi for dette, og det mest populære tiltaket går på kompetanseheving av den arbeidskraften man allerede besitter. Det kan være i form av omskolering, kursing og videreutdanning. Rekruttering fra utlandet kommer først på fjerdeplass, med 17 prosent.

Andre populære tiltak som nevnes er å se på andre rekrutteringskanaler i rekrutteringsarbeidet, samt vurdere lønnsstruktur og bonusordninger for å få tak i riktig kompetanse.

– Å vende blikket innover kan være vel så viktig som å hige etter helt ny arbeidskraft. Ansatte som allerede kjenner virksomheten har definitivt et fortrinn. Dessuten, at arbeidsgiver investerer i ansatte i form av etterutdanning kan også gi økt motivasjon og lojalitet til arbeidsplassen. Bare sørg for å lage avtaler som gjør at kompetansen forblir i virksomheten også etter endte kurs og studier, sier Haugerud.