458 ord om - Seigt kukjøtt
Norske bønder klarer nesten ikke å skjule sin begeistring over stengte landegrenser. Men gleden kan være kortvarig.
Fra Sverige hagler skjellsordene. Vi blir kalt proteksjonister og perverse. Selv skjelsordet den siste sovjetstat er dukket opp igjen. Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at Stig Malm er målbærer for mye av oppfatningen om Norge ute akkurat nå.
Når Tine Meierier i tillegg innfører privat importforbud for pasteurisert ost, som ikke engang omfattes av Dyrehelsetilsynets importforbud og turister blir fratatt medbrakt mat og tvunget til å kjøpe dyrere og dårligere mat, får man ikke akkurat sympati fra forbrukerne.
Men myndighetene tør ikke annet enn å vise handlekraft overfor bøndene, som endelig har fått reelle argumenter for proteksjonisme og selvbergingstankegangen. At sykdommene vi frykter like kan gjerne komme med vinden som fra importerte produkter, synes ikke å være relevant.
Men jeg tror at kugalskap og munn- og klovsyke er katalysatorer som vil føre til omfattende reformer i landbruket. Vi må håpe at forbrukernes interesser kommer til å spille en mye større rolle enn landbrukets interesser i denne utviklingen.
Tidligere LO-leder i Sverige peker på et moment som forbrukerne mener mye om. I Norge kan vi velge storfekjøtt som indrefilet, ytrefilet, flatbiff, entrecôte eller mørbradbiff. Om det kommer fra okse eller ku, eller hvilken rase det er snakk om, anser ikke leverandørene som relevant informasjon.
Som svensken sa, norske bønder vil forbeholde seg retten til å selge seigt gammelt kukjøtt til blodpris. Men uten større markedsorientering vil konkurransekraften bli svært dårlig. Norge kan ikke isolere seg fra resten av verden, så konkurransen kommer enten en vil eller ei.
I andre land tilbyr landbruket oksekjøtt fra Aberdeen Angus, Hereford, Highland, Charolais, Limousine osv. Det oppgis også alder og kjønn på dyret. I noen land får forbrukerne til og med vite hva dyret er blitt fôret med. Norske forbrukere har generelt sett liten kunnskap og ingen preferanser, og det er vel ikke så rart med tanke på hva vi tilbys.
Og hva hjelper det med mørhetsgaranti når du sitter på hytta med gode venner og serverer seigt kjøtt som ikke kan spises. Å få erstatning dagen derpå kan vanskelig rette opp skaden.
Men jo flere reaksjoner myndighetenes handlinger skaper, jo mer innsikt får vi forbrukere i hva vi ikke får tilgang til. I tillegg til sikker og trygg mat ønsker vi innsikt i og tilbud om forskjellige kvaliteter og smaksvarianter.
Det foreligger også et forslag om å legge en avgift på hvitt kjøtt for å finansiere kontrollen av rødt kjøtt! I forbrukernes interesse?
Jeg tror landbruksmyndighetene gjør seg selv en bjørnetjeneste med slike tiltak. Men det er også greit. Hvis ikke forbrukernes interesser snart blir hørt av norske myndigheter og bøndene, er vi kanskje et lite skritt nærmere EU medlemskap.
Fra Sverige hagler skjellsordene. Vi blir kalt proteksjonister og perverse. Selv skjelsordet den siste sovjetstat er dukket opp igjen. Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at Stig Malm er målbærer for mye av oppfatningen om Norge ute akkurat nå.
Når Tine Meierier i tillegg innfører privat importforbud for pasteurisert ost, som ikke engang omfattes av Dyrehelsetilsynets importforbud og turister blir fratatt medbrakt mat og tvunget til å kjøpe dyrere og dårligere mat, får man ikke akkurat sympati fra forbrukerne.
Men myndighetene tør ikke annet enn å vise handlekraft overfor bøndene, som endelig har fått reelle argumenter for proteksjonisme og selvbergingstankegangen. At sykdommene vi frykter like kan gjerne komme med vinden som fra importerte produkter, synes ikke å være relevant.
Saken fortsetter under annonsen
Men jeg tror at kugalskap og munn- og klovsyke er katalysatorer som vil føre til omfattende reformer i landbruket. Vi må håpe at forbrukernes interesser kommer til å spille en mye større rolle enn landbrukets interesser i denne utviklingen.
Tidligere LO-leder i Sverige peker på et moment som forbrukerne mener mye om. I Norge kan vi velge storfekjøtt som indrefilet, ytrefilet, flatbiff, entrecôte eller mørbradbiff. Om det kommer fra okse eller ku, eller hvilken rase det er snakk om, anser ikke leverandørene som relevant informasjon.
Som svensken sa, norske bønder vil forbeholde seg retten til å selge seigt gammelt kukjøtt til blodpris. Men uten større markedsorientering vil konkurransekraften bli svært dårlig. Norge kan ikke isolere seg fra resten av verden, så konkurransen kommer enten en vil eller ei.
Saken fortsetter under annonsen
Og hva hjelper det med mørhetsgaranti når du sitter på hytta med gode venner og serverer seigt kjøtt som ikke kan spises. Å få erstatning dagen derpå kan vanskelig rette opp skaden.
Men jo flere reaksjoner myndighetenes handlinger skaper, jo mer innsikt får vi forbrukere i hva vi ikke får tilgang til. I tillegg til sikker og trygg mat ønsker vi innsikt i og tilbud om forskjellige kvaliteter og smaksvarianter.
Det foreligger også et forslag om å legge en avgift på hvitt kjøtt for å finansiere kontrollen av rødt kjøtt! I forbrukernes interesse?
Saken fortsetter under annonsen
Jeg tror landbruksmyndighetene gjør seg selv en bjørnetjeneste med slike tiltak. Men det er også greit. Hvis ikke forbrukernes interesser snart blir hørt av norske myndigheter og bøndene, er vi kanskje et lite skritt nærmere EU medlemskap.
