442 ord om - Service
Det er ikke vanskeligere enn å skape noen positive og tydelige assosiasjoner i hodene på folk, sier sjefen i Norges Turistråd, Svein Erik Ovesen. Det er ikke noe galt i å benytte metoder kjent fra merkevarebygging i profileringen av Norge som turistdestinasjon, men Norge blir aldri en merkevare av den grunn.
Det er heller ikke noe galt i å fokusere sin kommunikasjon, men det er helt avgjørende at denne er troverdig. Vel å merke sier også Ovesen at produktutvikling av Norge som turistland er en viktig oppgave, og jeg vil gjerne illustrere hvor utfordrende den oppgaven kan være. Da er det viktig å huske at en av de positive verdiene som Ovesen ønsker å etablere hos målgruppene er at Norge består av hyggelige mennesker.
På skitur i vinterferien var min datter og jeg på vei til Pellestova Fjellhotell, mens vi ble stoppet av en familie fra Danmark. De var meget slitne og spurte om det var langt til høyfjellshotellet. Jeg lovet dem nedoverbakker og fortalte at de kunne få kjøpt varm sjokolade og nystekte vafler på hotellet. Min datter og jeg ankom noe tidligere enn danskene og fikk dele bord med to tyske turistpar. Vi la fra oss yttertøyet og gikk til disken for å få oss noe varmt å drikke. Min datter ble først overhøvlet fordi hun ikke hadde oppdaget skiltet med tomt på sjokoladeautomaten. Deretter fikk jeg en irettesettelse da jeg forsøkte å bestille vafler. Jeg måtte da vite at det var kø for å få slikt. Jeg dristet meg til å bestille likevel. Vi tuslet tilbake til bordet og ventet på vaflene. I mellomtiden var jeg en tur på toalettet som fremsto som et av de verste jeg har sett i mitt liv.
Etter hvert får vi vaflene, knapt stekte og dynget ned med rømme og syltetøy som vi ikke har bestilt. Våre tyske bordnaboer kommer tilbake fra toalettbesøk og jeg begynner for alvor å se ned i bordet. Skamfull over hva vi tilbyr. Jeg samler sammen brukte kopper og går til disken for slikt. Før jeg kommer så langt kommer servicebetjenten ut og skal tømme disken. Han får kliss på fingrene og skriker SATAN, HELVETE ut til forsamlingen. Ved siden av disken sitter den danske familien og ser mer enn forskrekket ut.
Hvis dette representerer en liten brøkdel av servicenivå i våre turisttilbud tror jeg arbeidet med Norge som turistdestinasjon burde begynne i den enden av verdikjeden som starter med produktet istedenfor den umulige oppgaven å merkevarebygge et land. Hva med sertifisering av de turisttilbudene som kan tilfredsstille visse minimumskrav til service. Kanskje vi da vil løse oss opp å bli hyggelige istedenfor å se ned i bordet.
Det er heller ikke noe galt i å fokusere sin kommunikasjon, men det er helt avgjørende at denne er troverdig. Vel å merke sier også Ovesen at produktutvikling av Norge som turistland er en viktig oppgave, og jeg vil gjerne illustrere hvor utfordrende den oppgaven kan være. Da er det viktig å huske at en av de positive verdiene som Ovesen ønsker å etablere hos målgruppene er at Norge består av hyggelige mennesker.
På skitur i vinterferien var min datter og jeg på vei til Pellestova Fjellhotell, mens vi ble stoppet av en familie fra Danmark. De var meget slitne og spurte om det var langt til høyfjellshotellet. Jeg lovet dem nedoverbakker og fortalte at de kunne få kjøpt varm sjokolade og nystekte vafler på hotellet. Min datter og jeg ankom noe tidligere enn danskene og fikk dele bord med to tyske turistpar. Vi la fra oss yttertøyet og gikk til disken for å få oss noe varmt å drikke. Min datter ble først overhøvlet fordi hun ikke hadde oppdaget skiltet med tomt på sjokoladeautomaten. Deretter fikk jeg en irettesettelse da jeg forsøkte å bestille vafler. Jeg måtte da vite at det var kø for å få slikt. Jeg dristet meg til å bestille likevel. Vi tuslet tilbake til bordet og ventet på vaflene. I mellomtiden var jeg en tur på toalettet som fremsto som et av de verste jeg har sett i mitt liv.
Etter hvert får vi vaflene, knapt stekte og dynget ned med rømme og syltetøy som vi ikke har bestilt. Våre tyske bordnaboer kommer tilbake fra toalettbesøk og jeg begynner for alvor å se ned i bordet. Skamfull over hva vi tilbyr. Jeg samler sammen brukte kopper og går til disken for slikt. Før jeg kommer så langt kommer servicebetjenten ut og skal tømme disken. Han får kliss på fingrene og skriker SATAN, HELVETE ut til forsamlingen. Ved siden av disken sitter den danske familien og ser mer enn forskrekket ut.
Saken fortsetter under annonsen
Hvis dette representerer en liten brøkdel av servicenivå i våre turisttilbud tror jeg arbeidet med Norge som turistdestinasjon burde begynne i den enden av verdikjeden som starter med produktet istedenfor den umulige oppgaven å merkevarebygge et land. Hva med sertifisering av de turisttilbudene som kan tilfredsstille visse minimumskrav til service. Kanskje vi da vil løse oss opp å bli hyggelige istedenfor å se ned i bordet.
