433 ord om - Valgkampen

Publisert: 22. juli 2002 kl 11.19
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00

Partiene bruker 40 millioner kroner i valgkampen. Ikke én av de kronene er brukt til å utvikle strategisk design for å formidle de verdiene partiene står for. Det betyr at valgkampmateriellet er helt uten nyskapende design. Fargebruken er uten symbolsk betydning. Fotografiene er i beste fall fantasiløse og klisjépregede.

Det er et dårlig signal fra politikere som så vidt er begynt å forstå at det er behov for offentlig satsing på nyskapende design. Dersom politikerne ikke selv anser design som et hjelpemiddel til å formidle partienes budskap og verdier, hvordan kan vi da tro at de er villige til å investere offentlige midler som må til for å utvikle næringsrettet design. Den designen skal bli en drivkraft for å utvikle norsk næringslivs konkurransekraft i det globale markedet.

Høyre har justert litt på logoen sin. Problemet er at høyrebølgen gir assosiasjoner til sangen om at vinden fra Høyre snart skal snu. Høyres logo ser fortsatt ut som flagrende dopapir.

Justeringen av logoen har ikke tatt opp i seg at verden har forandret seg siden det luftige motivet ble utviklet første gang. Budskapet er fritt for ideologi og begrunnelse. Nok er nok er langt fra godt nok som overbevisende argument. De korte budskapene mindre skatt og bedre skole gir oss en ubehagelig følelse av å være selvsentrerte, egoistiske kapitalister.

Velgerne ønsker et bedre samfunn. Næringslivet må stimuleres, og i skolen må nivået heves, for at Norge skal hevde seg internasjonalt. Dessuten er velgerne lei av en overdimensjonert offentlige forvaltning og ikke minst er de lei av statens formynderholdning.

Derfor fikk Høyre mange stemmer i meningsmålingene i sommer.

Kan det være den korte og direkte, litt kjappe og nærmest grunne argumentasjonen i valgkampen som har ført til Høyres dramatiske fall på meningsmålingene?

Saken fortsetter under annonsen

Bildene av Jens Stoltenberg bærer tydelig preg av at de er tatt før valgkampen startet. Da var Arbeiderpartiet langt, langt nede på meningsmålingene. Det usikre smilet taler sitt tydelige språk. Når Arbeiderpartiet sier Hvis velferd er viktigst, sier partiet samtidig at skatten blir høyere.

Velgerne vet at Arbeiderpartiets vei til velferd er svært kostbar. Nye løsninger må til, og Arbeiderpartiet hadde nok vært bedre tjent med å synliggjøre de løsningene.

Man kan selvsagt spørre om reklamespråket er særlig velegnet for partipolitisk reklame. Da står vi tilbake med design som virkemiddel. Historisk sett har design hatt stor betydning i politisk agitasjon. Tenk bare på de sterke propagandaplakatene fra kommunistiske land. Eller på Nazi-Tysklands bruk av sterke symboler.

Ved nærmere ettertanke, er det kanskje like greit at partienes reklame bærer preg av å være hjemmesnekret på dugnad etter demokratiske avstemninger i partilagene.