Svakere lønnsvekst på grunn av mange jobbskifter

De siste årene har jobbene som skiftes ut bidratt til lavere lønnsvekst for arbeidsmarkedet samlet sett. Blant annet fordi flere unge, og andre personer som tidligere sto utenfor arbeidsmarkedet, har fått jobb.

Lønnsveksten mellom 2021 og 2022 ble påvirket av to faktorer, heter det i en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB): Lønnsutvikling i hver enkelt jobb og endringer i sammensetningen av totale jobber.

Nye jobber har de senere årene hatt lavere gjennomsnittslønn enn ansettelsesforhold som har vært stabile over to år. Lønnsveksten øker mest for de som allerede var i jobb før 2022. 5,2 mot 4,4 prosent. Dermed bidro utskifting av jobber til å holde lønnsveksten nede med mer enn 0,8 prosentpoeng.

Lønnsnivået er lavere for de fleste nye jobber fordi de gjerne blir tilsatt av unge personer med lav utdanning og ansiennitet. Rundt 25–35 prosent av jobbene som skiftes ut blir fylt av de under 25 år. Kun 10 prosent av de som beholdt jobben sin i nevnte periode var i denne aldersgruppen.

Lønnsveksten økte mest i for de som beholdt jobbene sine i bygg- og anleggsbransjen og overnatting- og serveringsbransjen. Her økte snittlønnen for de som sto i jobben mellom 4. kvartal 2021 og 2022 med rundt 7 prosent. Samtidig ble disse næringene også mest påvirket av jobbytter og nyansettelser. Utskiftinger i disse næringene bidro til en samlet lønnsvekst som var 2 prosent svakere enn for de som beholdt jobbene sine.