Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen kommer med kritikk av Utenriksdepartementet for mangelfull rapportering rundt den omfattende norske bistanden til Syria og nabolandene.
Gorm Kallestad | NTB
Riksrevisjonen refser Norges milliardbistand til Syria
Syriakrisen har vært særlig høyt prioritert i norsk bistand siden 2016. Fra da og fram til 2020 har Norge gitt til sammen 12,5 milliarder kroner i bistand til Syria og nabolandene. I underkant av halvparten har gått til Syria, som dermed er det landet som har mottatt mest norsk bistand i denne perioden.
Det er denne bistanden Riksrevisjonen har lagt under lupen.
– Må forbedres vesentlig
Konklusjonen er nedslående: Rapporteringen er «lite tilfredsstillende», mener Riksrevisjonen.
Utenriksdepartementet har verken sikret seg god nok dokumentasjon av resultatene fra alle som har mottatt tilskudd, og har heller ikke gjort systematiske vurderinger av risikoen i prosjektene, slo riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han presenterte rapporten torsdag.
– Det er behov for vesentlige forbedringer, sier han.
«Lite tilfredsstillende» er den mildeste formen for kritikk Riksrevisjonen kan komme med.
Få spor
Blant annet finner Riksrevisjonen få spor at departementet faktisk har fulgt opp og vurdert prosjektene underveis.
– Dette er bare gjort i ni av 25 prosjekter. Det er også sjelden at risiko blir vurdert underveis. Vi mener at UD i større grad burde ha dokumentert risiko som faktisk inntreffer, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen kritiserer også UD for mangelfull og lite oversiktlig dokumentasjon og arkivering.
– Det gjør det vanskelig å vite hvilke vurderinger departementet faktisk har gjort, påpeker riksrevisoren.
Råd
Riksrevisjonen råder UD til heretter å sikre at bistandsprosjekter blir vurdert og dokumentert i tråd med retningslinjene.
Blant annet viser Riksrevisjonen til at UD ikke har etablert tydelige rammer for bistand som blir gitt via multilaterale organisasjoner som FN.
UD kunne også ha vært langt tydeligere i sin kommunikasjon med Stortinget om problemer og utfordringer i Syria-bistanden.
Den humanitære bistanden til Syria og nabolandene har først og fremst vært rettet mot tiltak som skal bidra til å bedre forholdene for de syriske flyktningene, herunder matvarehjelp, kontantoverføringer til flyktninger, utdanning, helse- og sanitærtjenester.
