Forsvarssjefen vil bygge opp Forsvaret raskt

­– Situasjonen slik den er nå er at Russland ikke utgjør en direkte trussel mot Norge de neste årene. Russland har ikke kapasitet til et angrep på Norge i tradisjonell forstand per nå fordi de er veldig opptatt med krigen i Ukraina og har brukt store deler av landstyrkene sine der, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NTB.

Mye lavere aktivitet på grensen

Russland blir pekt på som den fremste trusselen mot Norge og norske interesser. Forsvarssjefen mener at Russlands angrep på Ukraina er et tidsskille ved at de er villig til å bruke omfattende og folkerettsstridig militærmakt for å nå sine mål.

I forbindelse med invasjonen av Ukraina har Russland flyttet store styrker fra områdene i nord ved grensen til Norge for å sette dem inn i kamp eller forsvare andre deler av landet.

– Situasjonen på den andre siden av grensen for Norge nå er helt annerledes enn bare siden høsten 2021. Der de før hadde tre brigader (en brigade har ofte 3.000–5.000 soldater, journ.anm.), har de kanskje nå bare en drøy bataljon (en bataljon har ofte 400 til 1.200 soldater, journ.anm.) igjen. Det betyr at det er en betydelig reduksjon i deres styrker, sier Kristoffersen.

Onsdag la forsvarssjefen fram sitt fagmilitære råd for 2023. Kristoffersen mener det er behov for å øke bevilgningene til forsvarssektoren med om lag 8 milliarder kroner ekstra hvert år fra 2025 til 2031.

Kristoffersen mener Russlands fokus krigen i Ukraina gir Norge rom til å bygge opp sitt eget forsvar.

– Russland har vist seg å være uforutsigbare, og det er usikkert hvordan Russland vil se ut i fremtiden. Derfor mener jeg det beste vi kan gjøre er å satse på å raskt bygge opp Forsvaret i vinduet vi har nå, for vi vet ikke hvordan Russland vi se ut senere, sier han.

Må bygge opp lager

I sitt fagmilitære råd, peker forsvarssjefen på at Forsvaret har mangler blant annet innen ammunisjon og luftvern. Norge har donert begge deler til Ukraina i stort omfang.

Kristoffersen sier at donasjonene til Ukraina også er viktige for norsk sikkerhet, men forutsetter samtidig at materiellet og ammunisjonen Forsvaret gir bort erstattes.

– Det har vært viktig å donere luftvern til Ukraina for å sørge for at Russland ikke vinner, men bekymringene rundt industriens evne til å levere er stor ikke bare i Norge, men i hele Nato. Derfor må vi bygge opp et lager, sier han.

– Vi er avhengige av at industrien kan levere både ammunisjon og våpen i et mye større volum enn det som har vært tilfelle tidligere, sier Kristoffersen.

Gram: – Har donert utstyr vi trenger selv

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier at avveiningene rundt hva Norge har behov for med hensyn til egen sikkerhet og beredskap, kontra donasjoner til Ukraina, har vært krevende.

En del av materiellet har vært utfaset eller i ferd med å bli utfaset.

– Men vi har også donert utstyr som vi strengt tatt mener at vi trenger selv. Da er avveiningen vi gjør rundt hva de akutte behovene i Ukraina er nå kontra Norges behov. Det er likevel en grunnleggende forutsetning at dette gjenanskaffes så fort som mulig, sier Gram.

Han legger til at en sideeffekt er at en del av det donerte materiellet vil bli erstattet med oppgradert og mer avansert materiell enn det Norge donerte.