Bruker 56 nye olje-milliarder og legger opp til mer pengebruk

Ved å sprøyte 376,2 milliarder kroner inn i budsjettet bruker regjeringen 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet. Det også grensen for hva handlingsregelen for oljebruk anbefaler av årlig uttak over statsbudsjettet.

Skal sikre arbeidsplassene

– Det skal gi trygghet til arbeidsplassene for folk. Vi skal sikre aktiviteten i sykehus, politi, forsvar. Og så er det et helt nytt element i tillegg i dette budsjettet: Etter vedtak i Stortinget setter vi av enda mer penger til å styrke forsvaret i Ukraina, og bistand og solidaritet med det ukrainske folket, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han var gjest i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.

– Våre anslag nå viser at vi skal klare oss gjennom denne perioden uten høy arbeidsledighet og uten den bråstoppen vi har fryktet i norsk økonomi, sier finansministeren.

• LES OGSÅ: Her kan du ta en titt på budsjettlekkasjene

Veksten i bruttonasjonalprodukt fastland (Fastlands-BNP) – den samlede verdiskapningen i norsk økonomi når petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart er tatt ut – er anslått å avta kraftig, til 1 prosent for i år. Til sammenligning økte Fastlands-BNP i fjor med 3,8 prosent.

Ekspansivt budsjett

Den økte pengebruken innebærer at regjeringen går fra et forsøksvis innstrammende budsjett til et svakt ekspansivt budsjett.

Finansdepartementet anslår at revidert nasjonalbudsjett vil bidra til en vekstimpuls på 0,3-0,4 prosent i norsk økonomi. Men Vedum framholder at siden en vesentlig andel av oljepengebruken går med til å finansiere bidrag til Ukraina, så vil den ha begrenset effekt på norsk prisvekst.

Økonomisk støtte til Ukraina og den varslede lønns- og prisjusteringen som følge av kostnadseksplosjonen prisveksten har medført for offentlig sektor, er hovedgrunnene til at regjeringen tar et så kraftig grep. Ukraina-bidraget alene står for tre firedeler av den økte pengebruken.

Prisveksten alene er anslått til rundt 5 prosent i år – mot et anslag på 2,8 prosent da statsbudsjettet ble utarbeidet.

– Sykehusene og politiet skal kunne drifte videre som vi hadde planlagt i statsbudsjettet. Alternativet hadde vært enten å øke skattene kraftig eller kuttet kraftig i driften, poengterer Vedum.

Fortsatt høy aktivitet

Regjeringen venter fortsatt vekst i sysselsettingen og en uendret arbeidsledighet på lave 1,8 prosent ved utgangen av året.

– Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten, skriver Finansdepartementet i meldingen om tallene fra forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

– Høyere prisvekst enn forutsatt i statsbudsjettet har ført til at det opprinnelige budsjettopplegget ville blitt mer innstrammende enn tiltenkt. Den varslede kompensasjonen for uventet pris- og lønnsvekst vil sikre forutsigbarhet og stabilitet i grunnleggende velferdstjenester, skriver departementet.

• Budsjettet som helhet blir presentert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum på en pressekonferanse klokka 11 torsdag.