Integrering handler om mer enn språk

Det er ikke bare dårlige norskkunnskaper som hemmer integrasjonen av innvandrerkvinner i arbeidslivet. Vellykket integrasjon stiller krav både til innvandrerne og arbeidsgiverne. Det hevder forsker Ragnhild Sollund ved NOVA (Norsk institutt for forskning om velferd, oppvekst og aldring). I doktoravhandlingen Rammer, rom og mobilitet, som nylig ble gitt ut i bokform, undersøkte Sollund hvilke faktorer som påvirker innvandrerkvinners karrieremuligheter på arbeidsmarkedet.

I forbindelse med avhandlingen intervjuet hun innvandrerkvinner ved to hoteller. På det ene hotellet kom de fleste kvinnene fra samme land. De snakket sitt eget språk seg imellom, og engelsk med hotellets øvrige medarbeidere. Arbeidsmiljøet var godt, og kvinnene følte seg verdsatt. Ved det andre hotellet kom kvinnene fra forskjellige land, og hadde norsk som arbeidsspråk. De fleste kvinnene var lite komfortable med å snakke norsk, og mistrivdes i jobben.

Sollund mener kvinnene som fikk snakke sitt språk var mer integrert sammenlignet med kvinnene som måtte snakke norsk. Hun understreker imidlertid at språkkunnskaper spiller inn i integrasjonsprosessen, både i forhold til arbeidslivet, og til samfunnet for øvrig.

- Men det er ikke dermed sagt at innvandrere som er gode i norsk lykkes på arbeidsmarkedet, sier Sollund.

- Ved å emigrere har innvandrerkvinnene allerede tatt et stort skritt, og mange slår seg til ro med en stilling langt nede på rangstigen. Andre ganger er det bedriften som ekskluderer gjennom sin organisasjonsstruktur eller ledelse. Både egenskaper ved den enkelte og bedriften er avgjørende faktorer for kvinnenes deltakelse i yrkeslivet, sier forskeren.