Ny storm rundt Turbo-Tom

Tom Colbjørnsen, kalt Turbo-Tom etter å ha ankommet skolen i en Porsche 911, ble ansatt som BI-rektor i 2006. Media har meldt om gnisninger mellom ham og hans stab ved flere anledninger. Nylig ble det besluttet å nedlegge to filialer i Drammen og Kristiansand, noe som ikke ble tatt godt imot av dem det gikk ut over.

Finansavisen siterte onsdag et brev til BI-styret fra medlemmene i Finansforbundet ved skolen hvor det hevdes at «rektors utøvelse av sitt lederansvar på en rekke punkter er i strid med helt sentrale prinsipper for organisasjonsledelse». Han fører «en uklar og tildels misvisende kommunikasjon med de ansatte» og han «følger heller ikke arbeidsmiljølovens krav til forsvarlige prosesser». Colbjørnsen beskyldes for aggressivitet når han blir møtt med motargumenter og det hevdes at «spriket som er oppstått mellom rektors personlige lederstil og alminnelig anerkjente teorier og praksis for god ledelse skaper en spenning som er uholdbar for en akademisk institusjon der ledelse er et sentralt fag».

Brevet ble sendt i forkant av et styremøte som ble holdt onsdag denne uken. Her ble de ansattes innvendinger vedtatt utsatt til et møte 25. februar slik at de involverte kan få bedre tid til å presentere sine synspunkter.

Må velge sine krig’er

– En leder for en akademisk institusjon må nok i større grad enn andre velge sine kriger med stor omhu. Vedkommende bør ofte gi sine ansatte mer frihet enn hva han eller hun innerst inne føler er ideelt, sier Knut Aarbakke. Han er leder for fagforeningen Akademikerne og er fullt klar over at han representerer en gruppe arbeidstakere som kan være mer krevende enn de fleste.

Mye er skrevet om såkalt primadonnaledelse, og uavhengig av det reelle innholdet i konflikten mellom Tom Colbjørnsen og hans ansatte vil mange hevde at også BI-staben inneholder sin kvote primadonnaer.

– Noe av det som gjør akademikere så krevende er at mange føler en sterkere lojalitet til «saken» enn til arbeidsplassen. Faget, miljøet rundt faget og ikke minst studentene som skal føre faget videre er viktigere for dem enn institusjonen. Lederen vil derfor ikke alltid kunne lede fra fronten og kommandere troppene mot et felles mål, slik du kan i næringslivet. Det vil ofte være mer hensiktsmessig å komme med kursjusteringer fra en litt mer tilbaketrukket posisjon, mener Aarbakke.

Derfor er også faglig innsikt og forankring viktig for en leder ved en akademisk institusjon. Vedkommende må ha en reell vitenskapelig kompetanse, men det er også viktig «å ha et navn», mener han.  

– Spesielt akademikeropprør

– Er akademikere kranglefanter som ofte går på barrikadene med krav om at sjefen må gå?

– Nei. Dette er til vanlig høflige mennesker, og derfor er det spesielt at vi nå har to slike saker samtidig. For i tillegg til striden på BI kommer det jo protester også mot Randi Flesland i Forbrukerrådet. Akademikere vil til vanlig være mer tilbakeholdne enn andre med å gjøre opprør, de vil tvert imot verne lederen fordi lederen er en så viktig representant for deres eget fagmiljø.

– Hva kan sjefen gjøre for å komme seg ut av denne type konflikter?

– Det avhenger jo av innholdet i uenigheten, men stikkordet er dialog. Man må snakke seg igjennom problemene, og være villig til å gi og ta. Men har striden vart lenge nok kommer man til et «point of no return» hvor ting kan skjære seg så grundig at minnelige ordninger blir umulige. Jeg kjenner ikke forholdene ved BI, men hvis striden har pågått så lenge som mediene melder, kan det være et dårlig tegn. En annen kompliserende faktor på BI kan være at man fortsatt har avgåtte markante ledere, som Torger Reve, til stede i huset. Dette er igjen situasjonsavhengig, men man kan tenke seg at det kan være vanskelig for en ny sjef å gjøre ting veldig annerledes enn den gamle.

Ansvar for å ta stilling

Administrerende direktør Lars Haukaas i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter sier at BI-striden minner om andre historier fra offentlig sektor. Han kjenner BI fra innsiden etter tidligere å ha sittet i skolens valgkomité, hvor han blant annet har vært med på å finne fram til det styret som de ansatte i Forskerforbundet har sendt sitt mistillitsbrev til. 

– Jeg vil derfor ikke mene noe om striden ved BI, den kjenner jeg overhodet ikke. Jeg kan imidlertid mene noe generelt om hvor krevende beslutningsprosesser kan være i høykompetansevirksomheter, sier han. 

– Universiteter, høyskoler og sykehus er eksempler på arbeidsplasser hvor den ypperste kompetansen, i motsetning til for eksempel i en ren produksjonsbedrift, sitter i det ytterste leddet. I denne type virksomheter finner vi selvsagt en rekke sterke personer med klare meninger om hvordan virksomheten skal drives.  Fra tid til annen handler det om så sterke meninger at normal ledelse oppfattes som forstyrrende. Når fagpersoner inviteres inn i krevende beslutningsprosesser vil det selvsagt fremmes tydelige profesjonsinteresser og kanskje også egeninteresser, noe som er helt legalt og svært viktig så lenge selve beslutnings- og medvirkningsprosessen fortsatt pågår. Det er imidlertid lederens ansvar å ta stilling til når saken er belyst godt nok, og det er lederens rett og plikt å fatte beslutningen. Det at man ikke oppnår enighet betyr selvsagt ikke at beslutningsprosessen har vært dårlig eller at en beslutning ikke kan tas. Det er dette som er kjernen i ledelsesansvaret og det er dette de ansatte må akseptere. 

Må formidle hvorfor

– Hva skal lederen gjøre når sterke konfrontasjoner oppstår?

– Lederen skal formidle hvorfor beslutningen blir som den blir og hvilke hensyn som er vektlagt, uavhengig av om dette vil bli oppfattet som kontroversielt eller ikke. Blir avgjørelsen feil er det uansett lederen som har ansvaret. Så har forskjellige ledere selvsagt forskjellig form og forskjellig stil, men det er uansett lederens ansvar å sørge for at prosessene blir best mulig. Det er imidlertid viktig å peke på at også de tillitsvalgte har et ansvar for at prosessene blir gode. 

Lederen av Forskerforbundets lokallag på BI ønsker ikke å kommentere sine synspunkter i media. Førsteamanuensis Tor Grenness, som har underskrevet de ansattes brev til BIs styre, ønsker ifølge Finansavisen ikke engang å være en del av konflikten.

– Vår rolle som styre i Forskerforbundet på BI har vært å innkalle til et møte og formidle våre medlemmers syn. Vi er medlemmenes talerør og utover dette har vi ingen rolle i denne saken sier Grenness til avisen.