Norge på defensiven i fotballens datarevolusjon

Jose Mourinho er én storbruker, Rafael Benitez en annen. Særlig den yngre generasjonen europeiske fotballtrenere kaster seg over de nye mulighetene analyse av datamateriale gir for å skreddersy treningsarbeidet, forstå kampforløp og styre spillerkjøp og -salg.

Fotballens datarevolusjon forsyner ledelse og støtteapparat i klubbene med et langt mer solid grunnlag for beslutninger. Derfor bekymrer det at det norske fotballmiljøet ikke har hengt med etter at utviklingen for alvor har skutt fart de siste årene. Ingen norske klubber bruker i dag et av de internasjonalt markedsledende analyseverktøyene i sitt arbeid.

– Norge hadde på 1990-tallet et konkurransefortrinn i analyse som vi siden har tapt. De store nasjonene ligger langt foran oss, så spørsmålet er om vi kan gjenvinne konkurransefortrinnet, sier faglig leder Espen Olafsen ved Norsk Toppfotballsenter til Mandag Morgen.

På 90-tallet var Norge regnet som ledende innen kampanalyse. Da var også resultatene for landslag og klubblag atskillig bedre, med kvalifisering til tre VM- og EM-sluttspill og Rosenborg-suksess i Mesterligaen. Den negative utviklingen er antakelig resultat av et samspill av årsaksfaktorer, men analyseverktøy og -kompetanse spiller inn, mener flere fotball-ledere Mandag Morgen har snakket med.

Det norsk-utviklede systemet ZXY, som i dag brukes av Rosenborg og Tromsø, betraktes i fotballmiljøet som en mulig vei ut av uføret. ZXY skal særlig gi bedre treningsdata enn konkurrerende systemer. Tromsøs hovedtrener Per Mathias Høgmo sier at dokumentasjonen analyseverktøyet gir har vært viktig for klubbens resultater. Med dokumentasjon blir det mindre synsing.

– Når faktagrunnlaget er godt, så starter hele tiden diskusjonene på høyere nivå. Du har kvantitative data i bunnen, og da kan du slippe å trekke dem i tvil når du debatterer. Det betyr at du får en god utvikling i den faglige diskusjonen i klubben, både i trenerteamet og mellom trenere og spillergruppe, sier Høgmo. 

Mandag Morgen har snakket med sentrale personer i fotballmiljøet om fotballens datarevolusjon:

Kvantifisert fotball: Topplagene fingransker spillere og lagdeler med spesialiserte analyseverktøy.

Ny start: Norsk miljø forsøker å hente inn forspranget med sensorteknologi.

Bedre beslutninger: Dataanalyse gir trenerne kjappere og bredere beslutningsgrunnlag.

Rett på mål

Symptomatisk for det siste tiårets utvikling er at et av de ledende selskapene for fotballanalyse i Europa har røtter i Norge. MasterCoach ble startet i Norge og ekspanderte til Tyskland i 2001. Da det norske morselskapet gikk konkurs et par år senere, fortsatte det tyske selskapet med nye eiere. Etter fusjoner og oppkjøp er MasterCoach nå en del av Amisco Group. Blant klientene er Barcelona, Bayern München, Chelsea og Manchester United samt nasjonale fotballforbund. De siste årene har selskapet også bygd opp en omfattende virksomhet i Kina, forteller administrerende direktør i MasterCoach Jens Urlbauer til Mandag Morgen. 

«Gammeldags» videoanalyse er utvidet med nye analysemuligheter. Kameraer satt opp på stadion registrerer enhver bevegelse av spillere og ball. Dataene kvalitetssikres av en stab analytikere. En komplett kampanalyse er klar 12-24 timer etter kampslutt og inkluderer blant annet 2D-animasjon av hele kampforløpet, der enkeltspilleres og lagets prestasjoner kan studeres i detalj (og vises i HD-video hvis ønskelig). Den enkelte spillers aktivitet i form av for eksempel løpslengde og spurter registreres også.

Analyseverktøyene brukes i mange deler av støtteapparatets arbeid. Dataene over fysiske prestasjoner er viktige for å overvåke og forbedre spillernes form. 

– Managere, trenerstab, analytikere, talentspeidere - mange i klubben kan bruke det, sier Urlbauer.

Nettopp jakten på nye spillere - «scouting» - er et av områdene hvor dataanalyse vil skape størst endring, tror Urlbauer. Alle spilleres prestasjoner registreres og analyseres over tid, noe som effektiviserer arbeidet med å lete etter nye spillere dramatisk. I databaser fra de ulike ligaene som f.eks. Amisco-gruppen dekker, kan man lete etter en spiller med nøyaktig den profilen man ønsker - feks. en spiss med spesielt gode avslutterevner, som Mohammed Abdellaoue (se figur). Ønsker man en litt annen spillertype, justeres noen av parametrene, og andre spillere topper listen. Kanskje finner man en spiller som ikke var på radaren fra før, fordi dataene forteller at han er bedre enn man var klar over.

Hvor gikk norsk fotball seg bort?

Norske klubber bruker i dag videoanalyse, men ikke et system som gir animasjon og detaljerte data som Amisco og andre kan levere. Det kan være flere årsaker til at det norske miljøet ikke har hengt med. I dag kan økonomi være et tema. Analysene fra Amisco er ganske dyre; en Bundesliga-klubb kan bruke 70-80.000 euro per sesong på dette, anslår Jens Urlbauer. Men for få år siden hadde norske klubber atskillig bedre råd, likevel satset de ikke. Analyse ser ut til å ha blitt nedprioritert.

Mangler på analysesiden kan ha medvirket til nivåsenkingen i norsk fotball sammenlignet med andre ligaer og landslag. I dag er man svært langt fra å nå de erklærte ambisjonene (se tekstboks). Hva som kan være årsakene, diskuteres i fotballmiljøene.

– Er det talentutviklingen, modellene vi bruker, eller er det at vi ikke skjønner hva som foregår? Men det er helt klart man gjennom å bruke slike systemer kan få objektive data om hva en fotballspiller gjør og hva som kreves i en fotballkamp, sier Svein Arne Pettersen ved Universitetet i Tromsø. Han leder en forskningsgruppe ved Regionalt kompetansesenter for idrett og helse, som samarbeider tett med Tromsø IL.

Toppidrett handler om en stadig jakt på små marginer som kan utgjøre forskjellen i prestasjonsbildet, og analyse er absolutt et felt hvor marginer skapes, mener Espen Olafsen ved Norsk Toppfotballsenter.

– Norge er et høyteknologisk land med en høyteknologisk kultur, så det er bare tull at vi ikke skal ligge veldig langt fremme når det gjelder analyser og bruk av analyseverktøy for å bedre prestasjonsutviklingen, sier han.

Ny giv med sensorteknologi

Den norske innovasjonstørken på feltet har ikke vært total. Det Trondheim-baserte ZXY Sport Tracking har utviklet et eget system som brukes av Rosenborg og Tromsø og støttes av Norsk Toppfotballsenter. Den tekniske løsningen er basert på sensorteknologi og dermed helt annerledes enn de etablerte kamerabaserte systemene. ZXY leverer sanntidsdata om spillernes fysiske arbeid (bevegelser, energibruk) og skal gi langt mer presis og detaljert informasjon om dette enn Amisco og andre kan klare. Systemet er basert på at spillerne har på seg en liten brikke festet i et belte, og data sendes fortløpende fra denne til en server. 

– I utgangspunktet er det et posisjoneringssystem som måler fotballspillerens bevegelser 20 ganger i sekundet. Ut fra det ser vi bevegelsesmønsteret - hastighet og akselerasjon, sier konstituert daglig leder Rolf Olstad i ZXY Sport Tracking.

Tromsø har installert ZXY på sin hjemmebane Alfheim, som også brukes som treningsbane. Dermed har klubben kunnet ta i bruk systemet både på trening og i kamp. Rosenborg har først nylig fått installert ZXY på sitt treningsanlegg i tillegg til Lerkendal stadion, mens de andre klubbene lar vente på seg.

ZXY er så å si best uten ball, fordi systemet ikke registrerer ballens bevegelser. Det gjør at det først og fremst er et verktøy for å forbedre treningsarbeidet, forteller Olstad. Selskapet sikter seg inn mot fotballakademier i utlandet, og har i år installert systemet på Ajax Amsterdams store anlegg. 

I Tromsø mener Per Mathias Høgmo at utbyttet er godt både fysiologisk og taktisk.

– Det vi allerede ser er eksempelvis at den totale løpslengden ikke er så interessant, men derimot antall høyintensitetsspurter. Det er ofte det som skiller de beste spillerne og de beste lagene, sier han.

Som ledd i samarbeidet med universitetet i byen har TIL også installert kameraer på Alfheim. Dermed får trenerne livebilder på sine Ipads, kan koble disse til dataene fra ZXY og gi spillerne tilbakemeldinger. Senere kan spillerne gå inn og vurdere sine involveringer på trening opp mot egne utviklingsmål.

ZXYs konsept har en stor, uløst utfordring: FIFA, den internasjonale sammenslutningen av fotballforbund, har ikke godkjent bruk av slike brikker i internasjonale kamper. I kamper mot norske lag har RBK og TIL fått lov til å bruke det. Der bruk i kamp ikke er tillatt, får ikke klubbene fullt utbytte av dataene siden de ikke kan sammenligne kraftutfoldelsen i kamp med hva spilleren yter på treningsfeltet.

Konkurrerer med de rike

Datarevolusjonen påvirker fotballen på flere områder samtidig - treningskvalitet, taktisk i kamp og forholdene på spillermarkedet. For jakten på spillere er konsekvensene aller størst, mener Jens Urlbauer.

– Du kan ikke en gang forestille deg på hvilket grunnlag klubbene gjerne legger 5, 10 eller 15 millioner euro på bordet for en spiller. På kontoret kan de diskutere i timevis om hva slags kaffemaskin de skal kjøpe, mens de gir 15 millioner euro for en spiller fordi sportsdirektør, sjeftrener og direktør har pratet litt sammen over et par videoer. Det finnes ingen forretningsvirksomhet i verden hvor man stoler så ensidig på subjektive øyeblikksinntrykk, sier Urlbauer.

Det systematiske arbeidet med datamateriale for å finsikte spillere er det beste eksemplet på hvor utviklingen er på vei når det gjelder utnytting av data og vurderingen av dataenes verdi, mener han.

Med de ulike analyseverktøyene er også aktørene i toppfotballen, som i så mange andre bransjer og sektorer, blitt innhentet av trenden som gjerne kalles «big data». Den teknologiske utviklingen har gjort innsamling og analyse av store datamengder mulig, og senket kostnadene betydelig. For norsk fotball blir spørsmålet om man har råd til å satse ressursene som behøves for å ta igjen de store på dette området - eller om man har råd til å la være. 

Espen Olafsen mener analyse er en del av toppfotballen hvor det norske miljøet har mulighet til å konkurrere med de store og rike.

– Det er viktig for norsk fotball å gjøre investeringer som fører til varig prestasjonsutvikling. De ressursdrivende faktorene i internasjonal fotball er spillerkjøp og lønninger. Karusellen knyttet til de to kan vi ikke være med på. Vi må investere i spillerutvikling og bli virkelig gode på det. Analyse og oppfølging av prestasjoner hører med til dette, og analyseverktøy blir et viktig redskap.