Nordisk gruveoffensiv kan gi ny Alta-sak

Gruvedrift har blant folk flest et dårlig rykte, og anses i mange sammenhenger som fortidens industri. Men med et sterkere globalt fokus på mineraler og mineralknapphet, intensiveres mineraljakten over hele kloden, også i nordområdene. Derfor legger Nærings- og handelsdepartementet opp til at Norge skal tiltrekke seg internasjonale investorer for å utvikle den norske mineralsektoren. Etterspørselen etter mineraler drives opp av at stadig flere land blir en del av det globale forbrukersamfunnet. Ferske tall fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser at Norges dokumenterte mineralforekomster er verdsatt til 1388 milliarder kroner. Beregningen er basert på kjente forekomster knyttet til prisene på verdens metallbørser i april 2012. Verdiene er med andre ord enorme. I fjor omsatte bergindustrien for 12,4 milliarder kroner, eksporten utgjorde 7,5 milliarder kroner, og det er industrimetallene som er bestselger (se figur 1).  

Fortsatt venter den norske bergindustrien på at departementet skal legge frem en mineralstrategi som klargjør spillereglene for den fremtidige, norske mineralsatsingen. Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Nærings- og handelsdepartementet har allerede sagt at utenlandske selskap kommer til å stå sentralt dersom mineralene i bakken skal opp, videreforedles og skape ny vekst og velstand. Bergindustrien er en viktig distriktsnæring, og Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold, Nordland, Finmark og Svalbard er de viktigste fylkene ut fra omsetningsverdi. I de fellesnordiske ambisjonene om å gjøre det nordlige Norden til en sterk gruveregion, er det sterkt fokus på områdene nord for polarsirkelen, noe som bl.a. skyldes at Sveriges statseide gruvegigant LKAB har sin virksomhet i Nord-Sverige, og at Finlands store gruvesatsing dreier seg om å utnytte det nordfinske landskapet, som rommer Europas viktigste skattkammer for mineraler. Sverige er en av verdens fremste gruvenasjoner og Finland har tatt EUs mineralbekymring på alvor, og hadde allerede for to år siden klar en mineralstrategi; eller om man vil – oppskriften på hvordan Finland skal bli rik på arktiske mineraler (se Mandag Morgen nr. 38 – 2011).

Få kritiske røster

Sametingsrepresentanten Vibeke Larsen (Ap) og lederen i Norges Naturvenforbund Lars Haltbrekken mener at det er problematisk å invitere den internasjonale gruveindustrien inn i det subarktiske, nordnorske landskapet, på grunn av at gruvedriften lett havner i konflikt med naturvernsinteresser og samiske næringer. Det finnes ferske eksempler på det både fra Norge og Finland. I Finland har kjemiske utslipp fra Europas største nikkelgruve i Talvivaara skapt urovekkende nyhetsoppslag den siste tiden, mens slamutslipp fra Rana Gruber ødelegger oppvekstvilkårene for lakseyngel i Ranaelva, en elv med status som nasjonal lakseelv. 

På en internasjonal konferanse om de nordiske nordområdenes muligheter om å bli en av verdens ledende gruveregioner var Larsen og Haltbrekken de eneste som hadde kritiske bemerkinger til den nordiske gruvebransjens ambisjoner. Konferansen som ble arrangert på Voksenåsen i Oslo av Sveriges og Finlands ambassader, i nært samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og EU, viste at den nordiske gruveindustrien kan stå sterkt i global sammenheng takket være store forekomster av mange ulike mineraler, satsingen på miljøvennlige gruver, velutbygd infrastruktur og god lovgivning. Og liten motstand mot gruvedrift. Også nordvest-Russland er opptatt av å bli innlemmet i et nordisk-russisk gruvecluster, og den russiske delen av næringen er åpen om sine forekomster og sine fremtidsplaner. At det særlig i Norge finnes snubletråder knyttet til urfolksproblematikken og industriell forurensing i fjordområder der den sjøsamiske befolkingen driver kystfiske, kommer i liten grad frem når gruveindustrien analyserer fremtiden. Problemer knyttet til urfolksproblematikken nevnes overhodet ikke fra svensk, finsk eller russisk side.

 – Konferansen på Voksenåsen var et bransjetreff der gruvenæringen hyllet seg selv, med fokus på profitt, sier Vibeke Larsen til Mandag Morgen. Hun er skuffet over at hennes partifelle, statssekretær Ingebrigtsen, inviterer den internasjonale gruveindustrien nordover før samenes situasjon knyttet til en voksende mineralinteresse er endelig avklart. Larsen mener at Ingebrigtsens utspill er en overkjøring av Sametinget, som ikke har godtatt den nye mineralloven, blant annet fordi samene ikke får rett til å nekte gruvedrift i samiske områder. 

– Vi kan komme til å stå overfor en klassisk konflikt mellom urfolk og kapital, sier Larsen. Hun minner om at Alta-aksjonene, som for 30 år siden hadde sitt utspring i at samenes rettigheter ble tilsidesatt for å løse storsamfunnets kraftproblem, skapte varig mistillit mellom nasjonale myndigheter og flertallet av samene. Selv om verden hungrer etter metaller og den nordlige delen av Norden har naturgitte forutsetninger for å bli en kommersiell kraft i mineralmarkedet, er det en rekke forutsetninger som skal oppfylles for at Norden blir en ledende gruveregion:

• Urfolk er folk: Gruvedrift og urfolksproblemer er en farlig kombinasjon. - Pinlig om Norge på nytt havner i en konfrontasjon med samene, mener samepolitiker. 
• Norge gratispassasjer: Norge kan ikke la Sverige og Finland dra minerallasset. Om det nordlige Norden skal bli en betydningsfull gruveregion, kan ikke Norge snike seg unna og være lillebroren som ikke tar ansvar, mener det finske næringsdepartementet.
• Trøblete strategi: En norsk mineralstrategi er vanskelig å formulere. Industrien ønsker seg en strategi som gir internasjonale investorer gode grunner til å satse i Norge, mens Sametinget vokter urfolksrettighetene.  

Særvilkår for gruveindustien

Slik Vibeke Larsen ser det, er det avgjørende at samiske rettigheter avklares før noen begynner å snakke om utstrakt mineralleting og gruvedrift i samiske områder. 

– Mineralselskapene er børssensitive, og det de i alle fall ikke ønsker seg er konflikter med urfolk. De er vant til å takle uenigheter med naturvernerne, men problemer knyttet til urfolks rettigheter er langt verre å håndtere, sier Larsen. Det gir henne et håp om at bransjen selv ikke vil trykke på i de mest sensitive områdene. Dette synet underbygges av at den multinasjonale gruvegiganten Rio Tinto Zink i 1993 fikk grønt lys fra den norske regjeringen for å etablere gruvedrift i Finnmark, men etter protester fra Sametinget godtok selskapet at det ikke kan lete etter mineraler på samiske områder uten samisk godkjennelse. 

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet mener den norske regjeringens ambisiøse nordområdestrategi, som inkluderer økt mineralutvinning i nord, fører til konflikter mellom industrien på den ene siden og urfolk og naturvernere på den andre. En av grunnene til konfliktene er, slik han ser det, at gruveindustrien har særskilte vilkår og kan påføre økosystemer stor skade uten at det får følger for selskapene. 

- Er det rett og rimelig at det er slik? spør Haltbrekken. Han peker på at selv ikke alarmerende data fra Havforskingsinstituttet om forurensing av fjorder i Finnmark endrer gruvedriftens vilkår. Sydvaranger Gruve slipper ut store mengder gruveavfall i sjøen, og Nussir planlegger å gjøre det samme i Kvalsund.  

Finland krever norsk mineralfokus

Samene og naturvernerne er med andre ord svært skeptisk til om Norge er klar for en gruve-boom i nord, men det er flere som er skuffet over Roger Ingebrigtsens holdninger. Riikka Aaltonen, seniorrådgiver i det finske næringsdepartementet, har riktignok et helt annet utgangspunkt, og mener at Norge har en for defensiv holdning til en samlet nordisk satsing på mineraler og gruvedrift. Ingebrigtsen holder frem at Norge må forsøke å koble seg på det arbeidet som Sverige og Finland driver på mineralsiden, og innse at våre naboland ligger langt foran Norge i arbeidet med å gjøre mineralnæringen bredere og mer offensiv. 

– Norge, med sine store økonomiske resurser, kan ikke være tilfreds med å være lillebror i denne for fremtiden viktige nordiske næringen. Norge har fokus på olje- og gass, pluss fiskeriene, men dersom det nordlige Norden skal bli en ledende gruveregion, må også Norge bidra med investeringer og kunnskap. I noen grad bør det være mulig å trekke veksler på kunnskap fra olje- og gassindustrien, sier Aaltonen. Hun ser at de norske urfolksinteressene gjør seg sterkere gjeldene enn i de andre nordiske landene, men påpeker at Norge har en lang tradisjon for å ta hensyn til urfolket og vil ha Norge som en pådriver for å finne gode løsninger der urfolk er berørt.

En av Nordens fremste gruveeksperter, Magnus Ericsson i Raw Materials Group, mener Norden allerede er et sterkt gruvecluster og EUs sterkeste gruveregion. Norden er en utypisk gruveregion, nær det europeiske markedet, og med en befolkning som har få innsigelser mot gruvedrift. Det meste av verdens gruvedrift foregår nå i utviklingsland, og i det globale bildet er Norden en liten prikk (se figur 2). Ericsson peker på at Norden vil ha et godt renommé i Afrika, der gruvedrift kommer til å være en vekstnæring i det kommende tiåret, og derfor ligger det an til samarbeid mellom Afrika og Norden.    

I nordisk sammenheng er det finnene, som gjennom sin arktiske strategi fra 2010, er kommet lengst med å se på hvilken samfunnsmessig rolle mineralene kan spille for Finland. Sverige følger nå på med sin strategi, men fokuserer mer på de svenske selskapenes konkurranseevne i en business med global aktører. I Norge har det vært vanskelig for myndighetene å formulere en mineralstrategi. Nå sier Ingebrigtsen at strategien skal være klar tidlig på nyåret, men før den endelige versjonen kan skrives inviterer departementet til en bred innspillskonferanse der både regionale myndigheter og særinteresser skal høres. Statssekretær Ingebrigtsen legger til grunn at den norske gruveindustrien skal være verdens reneste, og at Norge skal være i forkant med å utvikle miljøvennlig gruveteknologi. Slik Haltbrekken ser det er det stor avstand mellom denne visjonen og gruveindustriens avhengighet av sjødeponiene som han klassifiserer som anlegg med «lavest mulig miljøstandard».

Bergindustrien håper at mineralstrategien skal bli et dokument som kan brukes som en invitasjon overfor internasjonale investorer. Elisabeth Gammelsæther, generalsekretær i Norsk Bergindustri, sier til Mandag Morgen at hun ikke er overrasket over at en sametingsrepresentant nå minner om at uenigheten mellom industrien og samene kan ende i åpen konfrontasjon. 

– Men ingen ønsker nye Alta-aksjoner, og vi ønsker å produsere mineraler til samfunnets beste, sier Gammelsæther. Hun understreker at Norsk Bergindustri har en løpende dialog med det samiske samfunnet, men hun minner om at det uten utenlandske investeringer ikke vil være noen gruveindustri.  

– Og mange av de internasjonale investorene er utålmodige, sier hun. Hun gir Riikka Aaltonen rett i at Norge ikke kan spille rollen som lillebror og ikke ta sin del av ansvaret for å kunne utvikle Norden til en konkurransedyktig gruveregion.