Jordbruksoppgjør som vil svi

Det var nummeret før lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, måtte skyte inn bisetningen: «ja dere hørte riktig», da de la fram bøndenes krav i årets jordbruksoppgjør. De mener på ramme alvor at skattebetalerne må bla opp 11,5 milliarder for å sikre norsk matproduksjon og bedre bøndenes kjøpekraft.

Mye blir dyrere for tiden. Bøndene har beregnet at de trenger åtte milliarder for å dekke økte kostander blant annet til energi og drivstoff. Vel tre milliarder skal brukes til å tette inntektsgapet mellom bøndene og lønnsmottakere flest.

Jordbruksoppgjøret finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet og økte priser på matvarer. Prisen på matvarer øker verden over, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Også matprisene i Norge er på vei opp.

Er det noe politikere og folk flest klager på, så er det at maten koster for mye. Det gjør den ikke om vi ser prisene i forhold til norske lønninger. Uansett er det politisk umulig å legge opp til at årets oppgjør blir finansiert med prisøkninger på mat.

Norge tjener milliarder i bøtter og spann på de høye energiprisene. Selv om avkastningen på Oljefondet blir lavere, klarer Norge seg bedre enn alle andre land i Europa i dagens ulvetider.

Regjeringen må imidlertid holde igjen på pengebruken. Hvis ikke blir renten blir satt opp mer enn planlagt for å hindre inflasjon.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har flere ganger sagt at det i år må prioriteres hardere. 1. april la de fram et forslag om å øke bevilgningene til flyktninger fra Ukraina, Forsvaret og beredskap med 14 milliarder.

Sp har fått bøndene inn på prioriteringslisten. Hva som står på listen over nedprioriteringer, får vi vite når revidert budsjett legges fram 12. mai.

Hva jordbruksoppgjøret kommer til koste, er det ikke sikkert Trygve Slagsvold Vedum selv vet. Bøndene vil ventelig kjøre så hardt i forhandlingene at det må et krisemøte til i regjeringen for å få hentet ut de siste milliardene.

Et brudd i jordbruksforhandlingene vil være et piskeslag mot Senterpartiet.

Bøndene krever kompensasjon for økte kostnader. Det er det enkleste å bli enige om. Her kommer man langt med kalkulator og ekspertise.

Hvor mange milliarder bøndene skal få for å dekke gapet til lønnsmottakere flest, er et politisk spørsmål. Det passer særdeles dårlig å gi et ekstra løft til bøndene i år fordi det må strammes inn på pengebruken.

Det er imidlertid et godt politisk klima for et solid oppgjør for bøndene. Frp har i flere uker mast om at bøndene må få mer støtte. Både KrF og SV snakker varmt om norsk matproduksjon. Både krigen i Ukraina og klimakrisen kan fungere som argument for bevilgningene til landbruket må økes.

Det regjeringen ikke får gjort noe med, er prisen på mat. Det er knapt noen bransje det konkurreres sterkere på pris enn innen dagligvare. Men politikerne har fått de for seg at prisene vil bli lavere om bare konkurransen blir enda hardere.

Rema, Coop og NorgesGruppen gjør det vanskeligere for nye aktører å komme på banen. Næringsminister Jan Christian Vestre er blant dem som er «dypt bekymret» over den sterke konsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet. Han sier til Nationen at han ikke vil utelukke noen tiltak, men legger til: «Det skal ikke stå på oss. Men da må noen fortelle oss hva som er lurt å gjøre».

Sagt med andre ord, han vet ikke hva han skal gjøre, men selvsagt vil han som alle andre politikere ha lavere priser.
 

Han kan fleske til med et krav om at ingen aktører skal ha en markedsandel på mer enn 40 prosent. Da må NorgesGruppen selge noen av butikkene sine. Men det spørs om det vil gi noe prisfall.

Det er høyst tvilsomt om prisene ville blitt lavere med en lov som pålegger leverandørene å gi alle kjeder samme rabatt.

Bunnpris er en mygg i dagligvaremarkedet med en kjedeomsetning på 7,1 milliarder kroner. De er beviset på at det går an å overleve som liten. Men strategien er ikke lavere pris.

-Alle i dagligvare jobber for å prisene opp, slik er det for enhver kjøpmann i enhver bransje. De andre sier selvfølgelig noe annet, men det er nå en gang sånn at en kjøpmann som ønsker å være der i morgen prøver å selge varene dyrere enn det han kjøper dem for, sier Brunnprissjefen, Christian Lykke til Dagens Næringsliv.

Det er dyrt å produsere mat i høykostandslandet Norge. Alt tyder på at prisen på mat i Norge vil øke framover fordi aktørene i alle ledd forsøker som Lykke sier å hente ut størst mulig gevinst. Det kan ikke politikerne gjøre nevneverdig med.